Overvåking og reaksjoner

I det digitale samfunn finner vi ofte at tjenester er gratis, og da kan en lure på hvordan en organisasjon som for eksempel Facebook overlever økonomisk. Det samme gjelder for øvrig nettaviser som VG, Dagbladet, DN osv, men de tilbyr en ekstratjeneste for betalende kunder. Siden avisene ikke lengre er en like stor suksess i papirutgave ble nettavis det store, men siden bare 9% (2014) betaler for et abonnement privat, hvordan kan avisene klare seg?

Resultatet av den digitale trafikken har blitt at all informasjon om forbrukere er svært verdifullt, og blir samlet opp ved hjelp av såkalte cookies. Cookies eller web cookies er data som lagres når du er inne på en nettside, les mer om cookies her.

Det som er blitt saken er at flere og flere merker fremgangsmåten til disse internettaktørene, og føler seg overvåket. Dette er forståelig, men det er viktig å forstå HVORFOR disse tjenestene samler data om oss. I det digitale nettsamfunnet er nemlig informasjon mer verdt enn penger, og aktører som facebook kan selge informasjon om meg ved å analysere mine interesser, for å så annonsere reklameartikler som passer min profil. Facebook tjener altså mange av pengene sine ved å distribuere reklame til meg og deg, og vil fortsette med det så lenge det er en gratis tjeneste.

Etter endel år på internett er jeg 100% sikker på at jeg ikke er den eneste som er ”litt” lei av reklame, og selv om viljen til å undergrave reklame er der, ser jeg allikevel verdien i annonsering på nett. Det finnes utvidelser som lar deg unngå reklame og annonser på nett, en av dem er Adblock.

«Annonseblokkeringsteknologien er kontroversiell, og det har blitt hevdet at det å bruke verktøy som Adblock kan bidra til å undergrave fundamentet som det gratis internettet bygger på.(Aftenposten)» Med andre ord, dersom vi ikke tillater reklamer på nett, vil internett som vi kjenner det, endre seg. Vi kan spørre oss selv om det ville vært bedre med et annonsefritt nettsamfunn? Ja selvfølgelig, men vi glemmer bort at ingenting er gratis.

«If something is free, you’re not the customer, you are the product» – Bruce Schneier

Men selv om ingenting er gratis, burde vi bli overvåket? Jeg mener det er helt greit at facebook, nettaviser og google følger med på hva jeg interesserer meg for, og hva jeg leser – for å så skreddersy reklamer som taler til meg, i bytte mot at jeg kan surfe ”gratis”. Men hvor går grensen?

«Det finnes mange måter å spore oss på. De mest tradisjonelle metodene er bygd opp rundt bruk av nettlesere på en pc. Smarttelefoner og apper har gitt nye muligheter for sporing. At vi bærer med oss telefonene hele dagen gir også̊ muligheter for at nye typer data, som posisjon, kan samles inn.» (Aftenposten)

Skjermbilde 2016-01-28 kl. 18.26.30
Kilde: http://mm.aftenposten.no/2016/01/27-pdfs/Personvernrapporten_2016.pdf

Jeg tenker at GPS overvåking er en overskridelse av vår forbruker- og borger-anonymitet. Ved å bli sporet gjennom telefonen får ikke bare tjenestene vite i hvilken by du befinner deg, men de får også vite hvor du bor, og hvor du jobber/går på skole- ergo; «hvor du er, er en indikator på hvem du er» (Aftenposten)

Hvordan fungerer det?
Når du besøker en nettside vil det oppstå en kontakt mellom nettleseren din og en annonseserver, deretter får nettsiden du er inne på videre beskjed fra annonseserveren om å fylle opp ledig plass med reklame. Før reklamen inntreffer nettsiden må børsen sende ut informasjon om deg til annonsørene som er registrert på børsen. «Informasjonen kan inkludere opplysninger om din IP-adresse, geografiske plassering, inntekt, kjønn, antatte interesser og preferanser, sannsynligheten for at du vil kjøpe for eksempel nye sko eller en flyreise, og nettsiden du besøker.» (Aftenposten) Med andre ord er det en algoritme som bestemmer hvor mye du er verdt, og disse “forhandlingene” er over i løpet av millisekunder.

Skjermbilde 2016-01-28 kl. 18.30.04
Kilde: http://mm.aftenposten.no/2016/01/27-pdfs/Personvernrapporten_2016.pdf

Som teknologien utvikler seg finner vi alltid flere måter å nå målgrupper både nærere hjemme, og nærere hjertet. Nå begynner flere og flere å digitalisere hjemmene sine, som digitale varmesystemer, digitale lyspærer, digitale kaffemaskiner osv. Hvordan vil cookies fungere på kaffemaskinen din i fremtiden? Vil appen du bruker for å dirigere kaffemaskinen lagre informasjon på hva slags filter/kaffe du liker best, for å så tjene penger på å selge den informasjonen videre til facebook, som igjen selger annonseplass til Friele eller Evergood, som til slutt havner som reklame på feeden din?

Men hva syntes folk om tilpasset reklame?
I undersøkelsen til Aftenposten i samarbeid med Opinion AS viser det seg at folk ønsker tilfeldig reklame.

Skjermbilde 2016-01-28 kl. 18.33.49
Kilde: http://mm.aftenposten.no/2016/01/27-pdfs/Personvernrapporten_2016.pdf

Som illustrert på bildet over viser det seg at forbrukerene i denne undersøkelsen faktisk ønsker tilfeldig reklame, som vil resultere i et dyrere nettsamfunn der reklame ikke vil være like verdifullt, men likevel sier de seg uenig i at personopplysningsvern trumfer reklame. «..på spørsmål om folk vil betale Facebook, Gmail eller Hotmail, som i dag er gratis, for å få en sporingsfri og reklamefri tjeneste, svarer bare 2 av 10 ja.»

«Disse svarene henger ikke helt sammen, og det virker som mange ikke helt skjønner at medier enten må ha reklame eller brukerbetaling eller en kombinasjon av dette» – Arne Krokan

Jeg forstår frustrasjonen flere av brukerene føler, men for at internett skal fungere som et gratis fellesgode krever dette ofringer. Et resultat av disse ofringene er sporinger og cookies. Vi ser dette som en trussel, når vi kunne sett på det som en mulighet. Vi har mulighet til å ha tilgang til Google sin database, Facebook, LinkedIn, Twitter m.m. – gratis. Ja, markedsførere utnytter denne informasjonen som blir samlet til sin fordel, men aldri til personens ulempe (utenom irriterende reklame). Markedsførere nytter godt av å spore aktivitet, interesser og annen demografi og geografi, men det er viktig å huske at selv om råmateriale blir analysert og delegert, gjøres ikke dette av mennesker – dette gjøres hovedsakelig av algoritmer. Cookies og overvåking har vært tilstede i mange år, og så tidlig som på 90’tallet begynte det å utvikle seg.

Jeg tror at hvis Facebook ville misbruke vår personinformasjon, at de ville gjort det for lenge siden.

 


 

Kilder:

http://www.medienorge.uib.no/statistikk/medium/avis/397

https://translate.google.no/translate?hl=no&sl=en&u=https://en.wikipedia.org/wiki/HTTP_cookie&prev=search

http://mm.aftenposten.no/2016/01/27-pdfs/Personvernrapporten_2016.pdf