Musikk gjennom tidene

Det er ikke mange årene siden jeg satt i baksetet i Pappa og Mammas bil på vei til hytten. På hodet hadde jeg et headset som var tilkoblet min Discman (bærbar cd-spiller). Innholdet var en Aqua CD, som var den første CD-platen jeg kjøpte med mine egne penger. Veien til hytten var ganske lang, så CD-platen fikk tid til å spille gjennom alle sangene opptil flere ganger. (U)Heldigvis hadde jeg bare tatt med den ene platen på hytteturen, så Aqua fikk spille om, og om, og om igjen. På det tidspunktet følte jeg aldri jeg manglet noe, eller ønsket at det kunne bli lettere for meg å spille musikk i fremtiden. Men lite visste jeg.

Idag bruker jeg Spotify som min primære musikk distributør, som er en digital musikktjeneste som lar deg strømme musikken direkte til din smarttelefon eller datamaskin. Strømmetjenesten kan være gratis, men da frafaller diverse funksjoner som betalende kunder har tilgang til, som er en selvfølge da betalende kunder skal ha fordeler.

Skjermbilde 2016-01-13 kl. 20.57.01
https://www.flickr.com/photos/bjornolsson

”Musikken hadde gått fra å være et privat til å bli et kollektivt gode” (Krokan, 15)

Sitatet over er hentet fra pensumboken “Det friksjonsfrie samfunn” av forfatter (og foreleser) Arne Krokan og ble publisert i 2015.
“Musikken hadde gått fra å være et privat til å bli et kollektivt gode” – hva menes med dette? I boken forklarer han at et privat gode vil være en LP-plate, CD-plate, lisens osv. Med andre ord er en privat gode, en privat sfære. Den private goden blir kollektiv i øyeblikket du ikke kan kontrollere hvem som har tilgang til innholdet. For eksempel vil en CD-plate være en privat gode frem til øyeblikket du ripper den inn på datamaskinen din, og deler den med andre digitalt.
Da folk forsto det var et alternativ å dele musikk med hverandre gjennom forskjellige nettsider og nedlastbare programmer, ble dette selvfølgelig et problem for musikkbransjen da de også trenger betalende kunder som alle andre. Musikk kunne etter det kategoriseres som et kollektivt gode, da musikere/plateselskaper ikke lengre kunne kontrollere sine egne filer på internett.

«Musikkbransjens utfordringer ble å kunne etablere nye digitale tjenester der forbrukerne faktisk vil betale for musikken.» (Krokan, 15)

Nye tjenester og nye forretningsmodeller måtte utvikles for å få betalt for musikken. Løsningen for dette ble blant annet å lage strømmeprogrammer der forbruker leier innholdet isteden for å kjøpe/laste ned. Eksempler på disse er iTunes, Spotify, Wimp og YouTube.

iTunes og YouTube er de første strømmetjenestene jeg har erfaring med, og jeg var en flittig bruker av begge. Jeg husker fascinasjonen jeg følte da jeg forsto at jeg ikke trengte Discmanen min lengre, og byttet den pent ut med en iPod. Livet ble tildels enklere da jeg ikke lengre trengte å ta med ekstra batteri til Discmanen, flere CD-plater og jeg trengte ikke lengre holde musikkspilleren stille for å unngå at CD-platen skulle hakke. Det var som en ny æra.

Et par år etter iTunes fikk jeg tilsendt en link til en tjeneste som heter Spotify. Det var med første møte ingen suksess fra min side, og jeg brukte tjenesten på måfå. Det var ikke før noen år etter jeg hadde registrert en bruker, jeg virkelig innså hvor genial Spotify var og på den tiden var tjenesten i tillegg gratis.

I dag gjør jeg som sikkert millioner av andre mennesker gjør- hører på musikk fra Spotify som eneste musikktjeneste. Fra datamaskinen og mobiltelefonen har jeg tilgang til hundretusenvis av sanger umiddelbart, når jeg vil. Er det ikke fantastisk?