Sosiale medier til ytringsfrihet

Facebook, Instagram, Snapchat og Twitter. Dette er bare noen av de mest kjente sosiale mediene som er på markedet idag. Bare i Norge har vi 3.192.000 brukere på Facebook, og 85% av disse (ca. 2.700.000) er innom plattformen daglig. For å sette dette i perspektiv er det i overkant 5 millioner som bor i landet. Det vil si at ca 50% av befolkningen besøker Facebook daglig. Dette tallet vil mest sannsynlig øke de neste årene (med mindre vi finner en bedre plattform å samle oss på)

Jeg skal i dette blogginnlegget ta for meg det sosiale mediet Facebook, og vil drøfte forskjellige måter vi bruker mediet til ytringsfrihet og maktdeling.

Hvorfor er vi frelst av Facebook?

Hvorfor er det slik at ca 50% av befolkningen er på Facebook daglig? Hvorfor dras vi mot platformen? Hvorfor sitter vi å blar og scroller på desktop eller mobil time etter time?

Facebook er en plattform som lar deg oppdatere deg innen alt fra nyheter fra over hele verden, det nyeste fra gamle klassekamerater og søte kattevideoer. Bare i løpet av få år har Facebook gått fra å være en “personlig side” til å bli “din personlige profil.” Facebook har klart å fange oss som brukere til å bruke siden som en nett-avatar av oss selv. De fleste jeg kjenner er aktive brukere i forskjellige forstander, enten om de “liker, deler eller skaper.”

Gjennom Facebook lager vi en “avatar” av oss selv, der vi selektivt velger hvilken informasjon vi velger å vise for andre, der vi deler bilder av vår egen hverdag, deltar eller interesserer oss for arrangementer, skriver statuser eller liker sidene til vår favoritt komiker. Altså, gjennom sosiale medier lager vi et inntrykk til andre hvordan vi er, hva vi bryr oss om, hva våre hobbyer er og nå: hvilken humor vi har.

group-835427_960_720
Facebook som en diskusjons-platform 

Facebook som en ytrings-platform

I løpet av det siste året har Facebook utviklet seg i en retning som går mer mot en underholdnings-side enn nyhetsoppdateringer. Den såkalte “Hjem”-siden, som også blir kalt “Newsfeed” (Nyhets-strøm), har gått fra å formidle statuser fra venner, nyhetsartikler og bilder til å være fylt opp med morsomme videoer og bilder. Facebook begynner å likne mer og mer på delingssider som Imgur, 9gag, Reddit osv.

Men selv om Facebook blir oversvømt med videoer og bilder, er det fremdeles en artikkel eller to som vennene mine kommenterer eller deler i ny og ne. Dette er et interessant fenomen- som har endret seg radikalt de siste årene som Facebook har vært stort.

Før i tiden var temaer som valg og politikk et veldig sårt tema, til og med barneskole-læreren fikk formidlet at valget var en ANONYM sfære som vi ikke måtte spørre for mye om. Jeg husker at folk ble stresset og syntes situasjonen ble ubehagelig dersom de måtte svare på hva de stemte, med mindre de var aktive i politikken.

Idag vet jeg omtrent hvor enhver av mine Facebook venner står i forhold til valg og tro, og dette er på grunn av Facebook.

Folk kommenterer på saker mediehusene deler, deler sakene selv – med en klar beskjed i statusen, eller liker kontoene til partiene direkte. Dette gjør personlige meninger veldig fremtredende, og blir en stor kontrast til fortiden, som bare er noen år siden.

Maktdeling og demokrati

Jeg vil i avsnittene til “Maktdeling og demokrati” drøfte hvorfor Facebook bidrar til demokrati, og hvorfor demokratiet vi skaper deretter er ineffektivt, samt hvordan vi delegerer makt til folket.

Med Internett har vi skapt en delekultur, og deretter har tjenester utviklet seg å gjort det enklere for oss å dele det vi har, tenker, føler og gjør (facebook, uber, nimber, osv.)
Facebook har etter sin ankomst utviklet og endret seg fort og ofte, og på grunn av dette har vi også utviklet og endret hvordan vi bruker platformen. Facebook gjør det mulig for enhver å ytre seg, og si sin mening om enhver sak, og med dette er veldig gode på ytringsfrihet. Dersom Dagbladet publiserer en artikkel som omhandler en politisk retning, mening eller profil vil kommentarene og “likesene” komme med. Det som er nytt nå, kontra før, er at dersom en av mine venner kommenterer eller liker en sak, vil jeg få opp dette i min nyhetsstrøm, og deretter få vist kommentaren vennen min har skrevet under artikkelen. Dette gjør ytringsfriheten veldig tydelig, gjennom din egen “facebook-boble”, men jeg mener ytringsfrihet gjennom Facebook ikke er særlig effektivt.

amplification-1294300_960_720
Er Facebook en god kilde til demokrati?

For det første, den ene kommentaren du har lagt igjen leses av noen, men først og fremst av dine venner – og folk som er ute etter en diskusjon eller svært engasjerte inne det valgte tema.

For det andre, kommentarene har en tendens til å drukne i et hav av andre kommentarer som omhandler nogenlunde samme tema.

For det tredje, kommentarene vil sjelden gjøre noe forskjell eller nytte for temaet, og ikke gjøre annet enn å invitere til diskusjon, og “hvem er best til å Google temaet”- krangel.

Men selv om det er er mange sider ved Facebook som er veldig positive for demokrati, som at alle har like muligheter til å være fremtredende, og et rettferdig “ratingsystem” for gode og dårlige kommentarer- mener jeg at et ineffektivt system trumfer de gode kvalitetene.

Men noe Facebook er god på er maktfordeling. 

Ettersom vi “vanlige mennesker” er rause med kommentarer, likes og deling, er det tydelig og lett å se hvem vi anser som makthavere.

 

Politikere, kjendiser, og andre personer som er i media får masse oppmerksomhet, i hvertfall fra mine Facebookvenner. De liker, deler og kommenterer, selv om det bare er fillesaker. Det er tydelig at skillet er stort mellom demokrati og makt. Dem som får mye, får mer – og dem som ikke får så mye, blir gravd ned i et hav av kommentarer.

Selvfølgelig er dette satt litt på spissen, og det er rett som det er jeg ser “vanlige folk” komme frem og bli hørt, delt, kommentert og likt- men sammenliknet med makthaverne er dette bare flisespikkeri.

 

 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *