Eksamen del 1

I Norge i dag har vi flere aktører som stiller til rådighet vedrørende salg/leie av “duppeditter” og tjenester via en mobilapp eller en nettside. For å nevne noen; Airbnb, Uber, nabobil.no,

leieting.no og Nimber. Disse mobilappene og nettsidene tilbyr alt fra å leie en hårføner til ”privat hotellvirksomhet”, dette kalles av noen for delingsøkonomi. Så hva er delingsøkonomi?

«Delingsøkonomi er en forretningsmodell der privatpersoner selger tjenester eller leier ut eiendeler ved hjelp av formidlingsselskaper på internett. Delingsøkonomi utnytter at nettsider og mobilapper gjør det lettere for å koble tilbydere og å finne hverandre, og reduserer transaksjonskostnader.» (Wikipedia)

 

Delingsøkonomien i Norge

Så hva gjør at delingsøkonomien har vokst så raskt i Norge? Det er ikke lenge siden Uber kom med sine første biler i Norge, og ble ansett som ”hjertet” i norsk delingsøkonomi kort tid etter. Det som er så attraktivt med delingstjenester er at du kan bruke kilder som du allerede har til å tjene raske penger. «Motorsaga som står uvirksom i boden i 51 av årets uker, kan utnyttes av mange andre mot en slant penger. Men det er først og fremst innen overnatting og transport delingsøkonomien har tatt av.» (Romerikets Blad. 2016)

Befolkningen har også i større grad tiltro til menneskene på andre siden av annonsene, da apputviklerene har skreddersydd tjenestene slik at vi ender opp med mye informasjon om både tjenesten og tjenestegiveren. Slik er det trygt for forbrukerne å bruke tjenestene uten skepsis. I tillegg er tjenestene opplagt slik at vi blir kvitt transaksjonskostnadene som vi ellers ville måtte betale.

 

Delingsøkonomien skaper delingstjenester som gjør ting og tjenester tilgjengelige for alle, til en rimelig penge, og jeg er ikke overrasket over at Norge lar delingstjenestene vokse fort. Norge er et dyrt land å leve i, og alle jeg kjenner er glad i et røverkjøp. Jeg kan sammenlikne delingstjenester med et salg/tilbud, bortsett fra at resultatet ikke blir å eie, men å leie. Hva er vel forskjellen mellom å sammenlikne priser på Prisjakt på en Samsung TV, mot å sammenlikne priser mellom hosteller vs Airbnb? Når et produkt/tjeneste har samme kvalitet og attributter vil det være ugunstig å velge det dyreste alternativet, samme som når en sammenlikner priser på en TV gjennom Kelkoo eller Prisjakt.

Transaksjonskostnader

La oss begynne med søkekostnader. Dette fremkommer når det gjelder å finne aktuelle alternativer. Denne kostnaden slipper vi med mobilappene og nettverksplattformene som Google og finn.no, som har tilrettelagt søkemotorer som gjør det enkelt for oss å finne frem til det vi trenger.

Informasjonskostnadene begrunner seg på innhentingen av relevant informasjon vedrørende de ulike alternativene. Denne kostnaden slipper vi med hjelp av ´ratingsystemer´ som for eksempel Yelp og TripAdvisor, som forteller oss hva andre mennesker syntes om diverse dimensjoner som pris, service, produkt osv.

Forhandlingskostnader handler om å bli enige om leveransevilkår mellom aktører, og i et friksjonsfritt samfunn ser vi at nettsider som mittanbud.no og finn.no fjerner slike kostnader. Kostnadene jeg har nevnt over er kostnader som oppstår før kjøp, men vi har også kostnader som kommer under kjøpet, nemlig beslutningskostnader.

Beslutningskostnader slipper vi enkelt med prissammenlikningsplattformer som hjelper oss å finne det rimeligste alternativet. Eksempler på dette er prisjakt, finansportalen og kelkoo (o.l). Etter at kjøpet er gjennomført må vi evaluere om varen/tjenesten som er levert, faktisk er det vi trodde, dette kalles evalueringskostnader. Denne kostnaden kan vi ikke være foruten da en vare bestilt gjennom Prisjakt, har like stor (liten) mulighet som andre varer til å være defekte eller feilsendt.

Den siste kostnaden etter kjøp oppstår dersom vi må bruke tid eller penger på å endre eller oppheve handelen, dette kalles tvangskostnader. Disse kostnadene fremkommer naturlig nok uansett dersom det er noe feil med bestillingen din. Plattformer som f.eks. Ebay lar deg enkelt komme i kontakt med selgeren direkte uten mellomledd, som igjen gjør kostnadene mindre.

Transaksjonskostnader fremkommer i liten grad i delingsøkonomien, som gjør det både enklere og billigere for kundene å handle varer og tjenester over nett. (Krokan. 2013. 71)

For og mot delingstjenester

«Via mobil-apper kan vi tjene penger på å leie ut eller dele eget hjem, bil og eiendeler i perioder med ledig kapasitet» (Romerikets Blad. 2016) Dette er en fordel for alle. Selv om du har jobb eller ikke, vil du ikke ha bruk for motorsagen din den uken, og har alltid bruk for noen hundre kroner ekstra. Med tanke på hvor dyrt det ville vært å kjøpe en helt ny motorsag, vil det lønne seg for leietaker også. Dersom vi begynner å leie ting ut, samt å leie saker vi ikke eier selv, kan vi muligens også bli kvitt bruk og kast kulturen vår i lengden. Dette er så klart bare en teori, men dersom å leie en hårføner, motorsag eller en stige blir normalen, kan det hende at vi etterhvert vegrer oss for å kaste fullt brukbare ting fordi vi nå kan leie dem ut mot en liten penge.

Det er likevel ugunstig for den norske stat at Uber har sine kontoer i Nederland som gjør at alle kjøpene som skjer gjennom Uber Norge ikke vil bli skattet, men det hevdes derimot at sjåførenes inntekt skatter etter norske lover. (Riaz. 2015) «Dette er ikke ulovlig, men helt klart en planlagt strategi for å redusere den totale skatten. Slike strategier bidrar i liten grad økonomisk til velferdssamfunnet» (Eidem. 2014) Siden det er gjennom det nederlandske selskapet Raiser Uber overskuddet havner, vil det lønne seg for Norge å engasjere seg i debatten for å få til et samarbeid med Uber. Da vil Norge få en større utbytte av tjenesten. «Vi ønsker å bidra til at skatt kommer inn på riktig måte fra partnersjåførene. De har fått det til gjennom digitale løsninger i Estland og så langt fremme Norge er teknologisk, skal vi løse dette. Det gjelder at myndighetene er fremoverlente og digitale» sier Uber-sjef Carl Edvard Endresen. (Haugan. 2016) Det vi ser her er en samarbeidsvilje fra Uber sin side til å tilrettelegge skatten, og bli enige med Norge for hva som skal være skattekravet i fremtiden.

Delingsøkonomien er likevel ikke bare ”fryd” og ”gammen”. Professor Tor W. Andreassen ved NHH hevder at «Delingsøkonomiens overgang fra fast ansettelse i en bedrift til frilanser eller selvstendig næringsdrivende, er markant – ikke bare i Norge. Overgangen er ikke enkel – ikke bare fra et pensjons og forsikringsperspektiv.» Han mener at delingsøkonomien har en skyggeside med tanke på sikkerhet for både de ”ansatte” av delingstjenester og konkurranseselskapene. Jeg tolker artikkelen som at veksten delingstjenesten har hatt, har medført en økt frilansbevegelse av delingstjenester. Andreassen sier, basert på amerikanske tall, at vi kan forvente en enda større vekst i henhold til tilbydere av delingstjenester på fulltid eller deltid, og at dette vil medføre en ustabil fremtid i vente for eventuelle ”fulltidsdelere”. I tillegg er tjenester som Uber, Nabobil, GoMore og AirBnb en trussel mot etablerte taxi- og hotell/hostellvirksomheter.

På sikt kan dette resultere i en dårlig fremtid for noen av disse virksomhetene, men i det lange løp har jeg grunn til å tro at majoriteten av selskapene vil bestå. Selv om AirBnb er en suksess for mange av forbrukerne, er det alltid mange som foretrekker luksusen bare et hotell kan tilby, og avhengig av å hoppe i taxien som venter utenfor flyplassen kontra det å vente i 10 minutter før Uber-sjåføren dukker opp. Med andre ord, det vil nok alltid være rom for hoteller og taxitjenester, men ikke nødvendigvis hundrevis av selskaper.

Leie fremfor å eie

Tjenestene Netflix og Spotify er også nevneverdige aktører i den nye delingsøkonomien. Disse tjenestene lar deg leie tilgang til et bibliotek av filmer og serier/musikk mot en akseptabel pris. Da dette tok av, resulterte det i en nedgang av fysiske kjøp av CD-plater og DVD-er, men fremdeles ble musikk- og filmindustrien ikke svært preget av dette. Flere av ”piratene” har ifølge PlagiarismToday ikke ulovlig nedlastningsmusikk/TV som sin primære musikk/TV kilde (2014), da film og musikk distributører som Netflix og Spotify gjør lovlig nedlastning til et enkelt og billig alternativ. Slik som Netflix har satt standarden for Norge har det etterhvert kommet flere aktører som tilbyr TV og film som eksempelvis Viaplay og TV2 Sumo. Den teknologiske fremgangen vi har i Norge krever at økonomien følger etter.

«Delingsøkonomien følges både med entusiasme og frykt. Den bærer bud om mer bærekraftig utvikling, økt produktivitet, økt innovasjon og økt forbrukernytte. Men den bærer også bud om mer fragmenterte arbeidsforhold, redusert skatteinngang og svekkede ansvars- og sikkerhetsordninger i arbeidslivet.» (Rune Forhaug. 2016) Det Forhaug tar opp kan stemme overens med det Andreassen sier, angående pensjon og forsikring. Det er viktig at vi sikrer oss en fremtid med sikkerhet i bunn, slik at vi ikke en dag sitter uten alt.

 

Konklusjon

Vi har i teksten over belyst diverse mørke og lyse sider ved delingsøkonomien, men én side gjenstår. Det er mange som tror at delingsøkonomien tilrettelegger svart arbeid, men det kan se ut til at det er motsatt. Jeg tror plattformene gjør det enklere for mennesker med ledig kapasitet å strekke ut armen og finne lovlig arbeid. Det neste steget er for myndighetene å finne ut en måte slik at alle delingsapplikasjonene og plattformene kan bli best mulig integrerte i det norske samfunn med tanke på skatter og avgifter.

Dersom delingsøkonomien ankommer med diverse trusler som for eksempel en usikker fremtid i vente, er det viktig at vi tilrettelegger ordninger som lar økonomien utvikle seg sammen med befolkningens behov. Selv om majoriteten av ”delerne” ikke er ”fulltidsdelere”, er det muligheter for at nye delingsapplikasjoner oppstår og tar befolkningen med storm, slik som Uber og Airbnb på sett og vis har gjort. Jeg tror delingsøkonomien vil vokse, og nye ideer vil fremkomme i tiden fremover, men det viktigste vi kan gjøre er å forberede oss på hvordan utviklingen arter seg. Ved å gjøre grep som tilfredsstiller den norske stat og sikkerheten for de ansattes fremtid, som skatt og pensjon, har vi enten misforstått konseptet ”delingsøkonomi”, eller forbedre fremtidens potensielle økonomiske kriser.


Litteraturliste:

Riaz, Wasim. 2015. ”Politiet avskiltet Uber-bil” Osloby.no. Lesedato 28. Februar 2016:
http://www.osloby.no/Politiet-avskiltet-Uber-bil-8205700.html

Wikipedia. ”Delingsøkonomi” Wikipedia.no. Lesedato 28. Januar 2016:
https://no.wikipedia.org/wiki/Delingsøkonomi

PlagiarismToday. 2014. ” Netflix, Spotify and the Economics of Chasing Piracy” Plagiarismtoday.com. Lesedato 2 februar 2016: https://www.plagiarismtoday.com/2014/06/11/netflix-spotify-economics-chasing-piracy/

Romerriket. 2016. ”Uber og Airbnb skaper nye arbeidsplasser” Romerikes Blad. Lesedato 29
januar 2016: http://www.rb.no/delingsokonomi/meninger/uber-og-airbnb-skaper-nye-arbeidsplasser-og-tar-knekken-pa-gamle/s/5-43-220639

Krokan, Arne. 2015. Det friksjonfrie samfunn. Oslo: Cappellen Damm Akademisk

Krokan, Arne. 2013. Nettverksøkonomi – digitale tjenester og sosiale mediers økonomi.
Oslo: Cappellen Damm Akademisk.

Haugan, Bjørn. 2016. ”Skattedirektoren er uber optimist” VG.no. Lesedato 30 januar 2016: http://www.vg.nohttp://www.vg.no/nyheter/innenriks/skatt/skattedirektoeren-er-uber-optimist/a/23593668/

Andreassen, Tor W. 2015. ”Usolidarisk delingsøkonomi” Dagens Næringsliv. Lesedato 28. Januar 2016:
http://www.dn.no/meninger/debatt/2015/08/07/2143/Delingskonomi/usolidarisk-delingskonomi

Eidem, Magnus. 2014. ”Uber styrer unna skall i Norge” Dagens Næringsliv. Lesedato 1. Februar
2016: http://www.dn.no/tekno/2014/12/04/2152/Uber/uber-styrer-unna-skatt-i-norge

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *