Overvåking og reaksjoner

I det digitale samfunn finner vi ofte at tjenester er gratis, og da kan en lure på hvordan en organisasjon som for eksempel Facebook overlever økonomisk. Det samme gjelder for øvrig nettaviser som VG, Dagbladet, DN osv, men de tilbyr en ekstratjeneste for betalende kunder. Siden avisene ikke lengre er en like stor suksess i papirutgave ble nettavis det store, men siden bare 9% (2014) betaler for et abonnement privat, hvordan kan avisene klare seg?

Resultatet av den digitale trafikken har blitt at all informasjon om forbrukere er svært verdifullt, og blir samlet opp ved hjelp av såkalte cookies. Cookies eller web cookies er data som lagres når du er inne på en nettside, les mer om cookies her.

Det som er blitt saken er at flere og flere merker fremgangsmåten til disse internettaktørene, og føler seg overvåket. Dette er forståelig, men det er viktig å forstå HVORFOR disse tjenestene samler data om oss. I det digitale nettsamfunnet er nemlig informasjon mer verdt enn penger, og aktører som facebook kan selge informasjon om meg ved å analysere mine interesser, for å så annonsere reklameartikler som passer min profil. Facebook tjener altså mange av pengene sine ved å distribuere reklame til meg og deg, og vil fortsette med det så lenge det er en gratis tjeneste.

Etter endel år på internett er jeg 100% sikker på at jeg ikke er den eneste som er ”litt” lei av reklame, og selv om viljen til å undergrave reklame er der, ser jeg allikevel verdien i annonsering på nett. Det finnes utvidelser som lar deg unngå reklame og annonser på nett, en av dem er Adblock.

«Annonseblokkeringsteknologien er kontroversiell, og det har blitt hevdet at det å bruke verktøy som Adblock kan bidra til å undergrave fundamentet som det gratis internettet bygger på.(Aftenposten)» Med andre ord, dersom vi ikke tillater reklamer på nett, vil internett som vi kjenner det, endre seg. Vi kan spørre oss selv om det ville vært bedre med et annonsefritt nettsamfunn? Ja selvfølgelig, men vi glemmer bort at ingenting er gratis.

«If something is free, you’re not the customer, you are the product» – Bruce Schneier

Men selv om ingenting er gratis, burde vi bli overvåket? Jeg mener det er helt greit at facebook, nettaviser og google følger med på hva jeg interesserer meg for, og hva jeg leser – for å så skreddersy reklamer som taler til meg, i bytte mot at jeg kan surfe ”gratis”. Men hvor går grensen?

«Det finnes mange måter å spore oss på. De mest tradisjonelle metodene er bygd opp rundt bruk av nettlesere på en pc. Smarttelefoner og apper har gitt nye muligheter for sporing. At vi bærer med oss telefonene hele dagen gir også̊ muligheter for at nye typer data, som posisjon, kan samles inn.» (Aftenposten)

Skjermbilde 2016-01-28 kl. 18.26.30
Kilde: http://mm.aftenposten.no/2016/01/27-pdfs/Personvernrapporten_2016.pdf

Jeg tenker at GPS overvåking er en overskridelse av vår forbruker- og borger-anonymitet. Ved å bli sporet gjennom telefonen får ikke bare tjenestene vite i hvilken by du befinner deg, men de får også vite hvor du bor, og hvor du jobber/går på skole- ergo; «hvor du er, er en indikator på hvem du er» (Aftenposten)

Hvordan fungerer det?
Når du besøker en nettside vil det oppstå en kontakt mellom nettleseren din og en annonseserver, deretter får nettsiden du er inne på videre beskjed fra annonseserveren om å fylle opp ledig plass med reklame. Før reklamen inntreffer nettsiden må børsen sende ut informasjon om deg til annonsørene som er registrert på børsen. «Informasjonen kan inkludere opplysninger om din IP-adresse, geografiske plassering, inntekt, kjønn, antatte interesser og preferanser, sannsynligheten for at du vil kjøpe for eksempel nye sko eller en flyreise, og nettsiden du besøker.» (Aftenposten) Med andre ord er det en algoritme som bestemmer hvor mye du er verdt, og disse “forhandlingene” er over i løpet av millisekunder.

Skjermbilde 2016-01-28 kl. 18.30.04
Kilde: http://mm.aftenposten.no/2016/01/27-pdfs/Personvernrapporten_2016.pdf

Som teknologien utvikler seg finner vi alltid flere måter å nå målgrupper både nærere hjemme, og nærere hjertet. Nå begynner flere og flere å digitalisere hjemmene sine, som digitale varmesystemer, digitale lyspærer, digitale kaffemaskiner osv. Hvordan vil cookies fungere på kaffemaskinen din i fremtiden? Vil appen du bruker for å dirigere kaffemaskinen lagre informasjon på hva slags filter/kaffe du liker best, for å så tjene penger på å selge den informasjonen videre til facebook, som igjen selger annonseplass til Friele eller Evergood, som til slutt havner som reklame på feeden din?

Men hva syntes folk om tilpasset reklame?
I undersøkelsen til Aftenposten i samarbeid med Opinion AS viser det seg at folk ønsker tilfeldig reklame.

Skjermbilde 2016-01-28 kl. 18.33.49
Kilde: http://mm.aftenposten.no/2016/01/27-pdfs/Personvernrapporten_2016.pdf

Som illustrert på bildet over viser det seg at forbrukerene i denne undersøkelsen faktisk ønsker tilfeldig reklame, som vil resultere i et dyrere nettsamfunn der reklame ikke vil være like verdifullt, men likevel sier de seg uenig i at personopplysningsvern trumfer reklame. «..på spørsmål om folk vil betale Facebook, Gmail eller Hotmail, som i dag er gratis, for å få en sporingsfri og reklamefri tjeneste, svarer bare 2 av 10 ja.»

«Disse svarene henger ikke helt sammen, og det virker som mange ikke helt skjønner at medier enten må ha reklame eller brukerbetaling eller en kombinasjon av dette» – Arne Krokan

Jeg forstår frustrasjonen flere av brukerene føler, men for at internett skal fungere som et gratis fellesgode krever dette ofringer. Et resultat av disse ofringene er sporinger og cookies. Vi ser dette som en trussel, når vi kunne sett på det som en mulighet. Vi har mulighet til å ha tilgang til Google sin database, Facebook, LinkedIn, Twitter m.m. – gratis. Ja, markedsførere utnytter denne informasjonen som blir samlet til sin fordel, men aldri til personens ulempe (utenom irriterende reklame). Markedsførere nytter godt av å spore aktivitet, interesser og annen demografi og geografi, men det er viktig å huske at selv om råmateriale blir analysert og delegert, gjøres ikke dette av mennesker – dette gjøres hovedsakelig av algoritmer. Cookies og overvåking har vært tilstede i mange år, og så tidlig som på 90’tallet begynte det å utvikle seg.

Jeg tror at hvis Facebook ville misbruke vår personinformasjon, at de ville gjort det for lenge siden.

 


 

Kilder:

http://www.medienorge.uib.no/statistikk/medium/avis/397

https://translate.google.no/translate?hl=no&sl=en&u=https://en.wikipedia.org/wiki/HTTP_cookie&prev=search

http://mm.aftenposten.no/2016/01/27-pdfs/Personvernrapporten_2016.pdf

“How to Google”

Skjermbilde 2016-01-27 kl. 15.20.26

I dette blogginnlegget som jeg har fått i oppgave av Arne Krokan, skal jeg skrive om Google og deres søkemotorer.

Google er den mest populære søkemotoren vi har, og brer seg over hele verden, og dekker alt fra norske innlandsaviser til absurde fisketyper. Google er utstyrt med kart, videoer, bilder, nyheter og vanlige lenker, men hva hvis vi ikke kan bruke det? I dette blogginnlegget skal jeg ta for meg google sin søkemotor, og hva vi kan gjøre for å effektivisere søkene våre med hjelp av Google sitt eget “søkekurs” som alle kan delta gratis på her, eller lese gjennom mitt sammendrag av de viktigste momentene jeg mener det er nyttig å kunne. Jeg anbefaler alle som har mulighet til å ta kurset, selv om det tar et par timer. Det er svært nyttig, og Dan Russell er svært brukervennlig i måten han forklarer og viser fremgangsmåtene gjennom hele kurset.

  • Som dere ser overfor er det noen ord i oransje farge, disse er lenker. Jeg bruker lenker i bloggen min for å bedre bli sett gjennom Google søk. Når jeg lenker til min foreleser Arne Krokan sin blogg, vil jeg automatisk få “TrackBack” som vil si at jeg får inngående lenker til min blogg. Dette er lurt å gjøre da mange inngående lenker vil antyde til at jeg har verdifullt innhold, og deretter bli lettere å finne via Google.

Tips og triks for enklere “Googling”.

  • Det første vi går gjennom er hvordan filtrere søkene våre?Skjermbilde 2016-01-27 kl. 11.43.54

For å filtrere søket klikker vi på «Instillinger for søket» slik at vi får opp menyen, som vist på bildet over.

Ved hjelp av denne filtreringen kan vi nå søke “sosiale medier” og eksempelvis velge fargen blå, slik at google finner bilder som passer til søket mitt.

Skjermbilde 2016-01-27 kl. 11.47.00

 

 

 

 

 

  • Hvordan finne søkeordene dine i en lang artikkel?
    Når vi søker på Google og finner lange artikler kan det være vanskelig å finne frem til det du leter etter. Da kan det være lurt å ta i bruk det neste hjelpemidlet; cmd + F (mac) eller Ctrl + F (Windows). Når vi har trykket inn cmd + F, vil det komme opp en liten søkeboks i hjørnet som lar deg søke på enkeltord som blir markert hver gang søkeordet ditt finnes i teksten. Disse snarveiene er svært hjelpsomme, og kjekke å kunne.
  • Bruk Google til å forstå ord du ikke kan!
    Google har en flott funksjon som lar oss søke etter ord vi ikke forstår eller vil ha utdypet ved å bruke ordet “definer/definisjon” før ordet (dette fungerer best på engelsk). Eksempel:

Skjermbilde 2016-01-27 kl. 13.03.53

Her har jeg søkt etter en definisjon av begrepet “markedsføring” og riktig nok kommer det opp flere nettsider som har gjort jobben for meg, så jeg kan bare klikke meg inn på den linken jeg syntes ser best ut og lese om begrepet.

Jeg ønsker i tillegg å nevne at å søke “synonym” også er en fin funksjon dersom du ønsker å finne liknende ord og begreper til søkeordet ditt.

  • Hvordan finne det riktige innholdet?
    Google har flere plattformer enn jeg var klar over, og under har jeg postet en liste med alle plattformene han går gjennom i kurset. Skjermbilde 2016-01-27 kl. 13.34.05

Vi kan enkelt få tilgang til disse i menyen ved å trykke på “mer”, eller ved å søke direkte på eksempel “google books/google bøker.”Skjermbilde 2016-01-27 kl. 13.38.04

 

  • Hvordan selektere spesielle sider?
    Google har en effekt som lar oss velge spesielle sider, kort forklart kan vi skrive: “Delingsøkonomi side:vg.no”, og som vist under vil kun vg.no sine artikler komme opp i søket mitt.
    Skjermbilde 2016-01-27 kl. 13.54.27

Det samme gjelder dersom vi ønsker å søke etter spesifiserte filtyper (pdf, doc, docx..osv), men da må vi erstatte “side:” med “filetype:”. Eks: “digital markedsføring filetype:pdf”

  • Hvordan ekskludere unødvendig informasjon fra søket ditt?
    Hva om du vil søke etter salsa, hvordan vet google om du mener dressingen eller dansen? Ved å bruke -(minustegn) uten mellomrom foran et ord eks: “salsa -dans”, vil for Google bety at du ikke ser etter salsa dansen. Dersom du skal gjøre dette, pass på at du IKKE har mellomrom mellom minustegnet og ordet du vil ekskludere.
  • Søke ved hjelp av bilder
    Google har gjort det mulig for oss å søke ved hjelp av bilder. Ved å dra bildet til søkebaren, vil det se nogenlunde slik ut: Skjermbilde 2016-01-27 kl. 15.13.14

Her har jeg søkt ved hjelp av et bilde av en modell av Porters 5 krefter. Google gjenkjenner modellen, samt finner liknende modeller og informasjon om modellen jeg har søkt på.

  • Konvertere og regne via Google
    Google tilbyr konverteringstjenester som kan endre Fahrenheit til Celsius og omvendt. Dette kan gjøres enkelt ved å skrive hva du vil ha konvertert i søkefeltet, slik:

Skjermbilde 2016-01-27 kl. 15.30.37
Google konverterer også lengde. Eksempel: “34km til miles” eller “400 yards til km”. I tillegg kan “google oversetter” oversette setninger eller ord fra og til alle språk.

Du kan også gjøre regnestykker på google. Skriv “1 + 1” i søkefeltet, så får du opp svaret i tillegg til en kalkulator. Denne kalkulatoren kan du bruke fremover, og dersom du “mister” den kan du enkelt finne den igjen ved å skrive inn et enkelt mattestykke.

 

Canvas- Forretningsmodell

 

Dette blogginnlegget fikk jeg i oppgave å skrive gjennom Arne Krokan sin blogg. Oppgaven er å skrive et innlegg om “business model canvas” som er en forretningsmodell. La meg først fortelle hva modellen er. Canvas er en modell/mal som opprettes dersom du skal opprette en forretningsmodell eller dokumentere eksisterende forretningsmodeller. Du bruker Canvas- forretningsmodellen til å oppføre elementer i bedriften som gir deg verdi i ulike dimensjoner, som vi skal se nærmere på underveis.

Skjermbilde 2016-01-23 kl. 11.37.27

http://creativecommons.org/licenses/by-sa/1.0/

Bildet over er fint eksempel på hvordan Business Model Canvas fungerer. I bildet over er det ni bokser, hver for sitt punkt, og jeg vil etter dette gå igjennom disse ni boksene, og hva vi må tenke gjennom på hvert punkt.

 1. Partnere

– Hvem er dine viktigste partnere/leverandører?

– Hva kan partnere tilby oss?

2. Aktiviteter

– Hvilke aktiviteter er viktig for at din bedrift skal lykkes?

– Hvilke aktiviteter må du utføre i de forskjellige kanalene?

3.  Verdiløfte

– Hvilken kjerneverdi kan vi gi kundene?

– Dekker vi kundebehov, i så fall, hvilke?

 4.  Kunde relasjoner

– Hvilket forhold forventer kundene?

 5.  Kunde segmenter

– Hvem skaper vi en verdi for?

– Hvem er dine viktigste kunder?

 6.  Ressurser

– Hvilke ressurser trengs for verdiskapning?

– Hva er tilgjengelig og viktigst i de fleste kanalene?

 7. Distribusjonskanaler

– Gjennom hvilke kanaler kommer du i kontakt med kunden?

– Hvilke kanaler fungerer best, hva koster de, hvordan kan vi best integrere dem i våre rutiner?

8. Kostnadsstruktur

– Hva er den største utgiften i din forretning?

– Hvilke ressurser eller aktiviteter er dyrest?

 9. Inntektsstrøm

– Hva er kundene villige til å betale for?

– Hvordan og hvor mye ønsker kundene å betale?

 

https://creativecommons.org/licenses/by-sa/2.0/

Canvas- forretningsmodell er et hjelpemiddel som skal svare på grunnleggende spørsmål om og til bedriften, og er til stor hjelp i oppstartsfasen. Modellen er ifølge Strategyzer en hit fordi brukerene setter pris på de praktiske, visuelle og intuitive aspektene av forretningsmodellen, som hevdes til å hjelpe til bedre gruppediskusjoner. Modellen er også tilsynelatende enkel å fylle ut, samtidig som den er oversiktlig. Jeg tror modellen er blitt svært populær da den ikke er særlig tidskrevende samt brukervennlig. Inntil noen finner en kortere og mer presis modell (som er meget usannsynlig) tror jeg Canvas- modellen er og vil fortsette å være et enkelt og populært alternativ til en forretningsmodell.

 

Kilder:
http://blog.strategyzer.com/posts/2015/2/9/why-and-how-organizations-around-the-world-apply-the-business-model-canvas

https://canvanizer.com/new/business-model-canvas

BUUUber?

Jeg oppdaget Uber for ca. ett år siden og har vært en fast bruker siden den gang. Mitt forhold til Uber har vært svært stabilt, men det gjelder ikke alle.  Det var en tid i høst jeg nesten ikke turte å bruke Uber, rett og slett fordi mediene blåste opp Ubers “pirattaxi” stempel. Oslo politiet har til og med avskiltet flere av Uber-sjåførene sine biler, og ifølge Aftenposten den 6. Januar har politiet planer om å fortsette med det. Heldigvis for oss kunder, hevder politiet her at vi i det minste får gå fredet fra krigen.

 «Vi opererer i en gråsone, som ikke er dekket av loven ennå. Jeg håper at det blir mer tydelig lovverk, med plass til oss, når regjeringen nå jobber frem et nytt taxilovverk» – Carl Edvard Endresen (E24, 2015)

Hva skiller så pirattaxi og Uber?
§ 4.Løyve for persontransport med motorvogn

(1) Den som mot vederlag vil drive nasjonal eller internasjonal persontransport med motorvogn, må ha løyve. Det same gjeld den som utfører persontransport mot vederlag på liknande måte som drosje når tilbod om transport vert retta til ålmenta på offentleg plass. (Lovdata, 2002)

Taxiløyve er noe Uber står foruten, men er dette virkelig nødvendig? Alle Uber-sjåførene jeg har vært borti har vært riktig flinke sjåfører, og det hadde jeg også vært dersom jeg skulle kjørt for Uber. Dette sier jeg av en grunn; de kjører sin egen bil.

Ifølge min Uberapp har jeg brukt tjenesten rundt 20 ganger, og jeg kan anslå at jeg har brukt legal taxitjenester bortimot like mange(få) ganger. Jeg har aldri vært redd i en Uber bil, gjett om jeg har i en lovlig taxi?  JA, de aller fleste kjører aggressivt og fort. Taxiløyve eller ikke, kundene skal ikke være redde. Jeg tror det er lettere å kjøre fort og aggressivt for taxisjåfører som låner bil versus dem som er eier av sin egen. Dette på bakgrunn av at vi tendenserer til å behandle våre egne ting(biler) bedre enn dem vi låner.

Jeg er en tilhenger av Uber, og det av 3 grunner.

  1. Taxivirksomheten er et billigere alternativ enn lovlig taxi.
  2. Jeg har mer informasjon om sjåførene dersom noe skulle skje.
  3. En gps markerer ruten du har kjørt og betaler for.

Gjennom disse tre punktene gir Uber meg i tillegg muligheten til å “rate” sjåføren min, slik at dersom sjåføren kjører for fort og aggressivt kan jeg gi h*n dårlig kritikk slik at andre slipper å bruke h*n. Dette er for meg et veldig verdifullt system.

Skjermbilde 2016-01-20 kl. 19.25.00

Hva med skatt, da?
Det er et faktum at Uber har operert i en gråsone, hvertfall med tanke på skatter og moms. Ifølge Dagens Næringsliv går betalingen til nederlandske Rasier, som igjen tar 20% av betalingen. Dette fører til at norske myndigheter ikke får det store utbyttet av å ha Uber i aksjon i Norge, som igjen fører til irritasjon.

Men Uber er ikke det svarte får innen delingsøkonomi, tvert imot:

«Vi ønsker å bidra til at skatt kommer inn på riktig måte fra partnersjåførene. De har fått det til gjennom digitale løsninger i Estland og så langt fremme Norge er teknologisk, skal vi løse dette. Det gjelder at myndighetene er fremoverlente og digitale» (VG, 2016)

Uber om natten
Den mest negative faktoren hva det gjelder Uber er dårlig tilgjengelighet. For meg er ikke Uber dagskost til tross for den billige prisen, jeg bruker bare Uber såfremt kollektivtransport ikke er tilgjengelig eller godt tilrettelagt. Dette gjelder som regel på kvelden/natten, og ofte er det like vanskelig å finne kollektivtransport som Uber, som igjen resulterer i en vanlig Taxi. Jeg er derfor veldig glad for at Norge/Oslo Taxi eksisterer, for jeg er sikker på at vi trenger begge deler, i hverfall inntil videre.

Det tyder på at delingsøkonomien stadig stiller sterkere mot markedsøkonomien. Uber vs. Norges Taxi, Airbnb vs. Thon Hotels, Nabobil vs. Avis Bilutleie. Så lenge det gjøres ordentlig ser jeg ikke annet enn muligheter, muligheter for nordmenn og Norge.


Kilder:

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/skatt/skattedirektoeren-er-uber-optimist/a/23593668/

http://e24.no/jobb/uber/den-nye-uber-norge-sjefen-vi-opererer-i-en-graasone/23443579

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Politiet-fortsetter-a-avskilte-Uber-biler-etter-frikjennelse-8306180.html

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2002-06-21-45#KAPITTEL_1

http://www.dn.no/tekno/2014/12/04/2152/Uber/uber-styrer-unna-skatt-i-norge

Musikk gjennom tidene

Det er ikke mange årene siden jeg satt i baksetet i Pappa og Mammas bil på vei til hytten. På hodet hadde jeg et headset som var tilkoblet min Discman (bærbar cd-spiller). Innholdet var en Aqua CD, som var den første CD-platen jeg kjøpte med mine egne penger. Veien til hytten var ganske lang, så CD-platen fikk tid til å spille gjennom alle sangene opptil flere ganger. (U)Heldigvis hadde jeg bare tatt med den ene platen på hytteturen, så Aqua fikk spille om, og om, og om igjen. På det tidspunktet følte jeg aldri jeg manglet noe, eller ønsket at det kunne bli lettere for meg å spille musikk i fremtiden. Men lite visste jeg.

Idag bruker jeg Spotify som min primære musikk distributør, som er en digital musikktjeneste som lar deg strømme musikken direkte til din smarttelefon eller datamaskin. Strømmetjenesten kan være gratis, men da frafaller diverse funksjoner som betalende kunder har tilgang til, som er en selvfølge da betalende kunder skal ha fordeler.

Skjermbilde 2016-01-13 kl. 20.57.01
https://www.flickr.com/photos/bjornolsson

”Musikken hadde gått fra å være et privat til å bli et kollektivt gode” (Krokan, 15)

Sitatet over er hentet fra pensumboken “Det friksjonsfrie samfunn” av forfatter (og foreleser) Arne Krokan og ble publisert i 2015.
“Musikken hadde gått fra å være et privat til å bli et kollektivt gode” – hva menes med dette? I boken forklarer han at et privat gode vil være en LP-plate, CD-plate, lisens osv. Med andre ord er en privat gode, en privat sfære. Den private goden blir kollektiv i øyeblikket du ikke kan kontrollere hvem som har tilgang til innholdet. For eksempel vil en CD-plate være en privat gode frem til øyeblikket du ripper den inn på datamaskinen din, og deler den med andre digitalt.
Da folk forsto det var et alternativ å dele musikk med hverandre gjennom forskjellige nettsider og nedlastbare programmer, ble dette selvfølgelig et problem for musikkbransjen da de også trenger betalende kunder som alle andre. Musikk kunne etter det kategoriseres som et kollektivt gode, da musikere/plateselskaper ikke lengre kunne kontrollere sine egne filer på internett.

«Musikkbransjens utfordringer ble å kunne etablere nye digitale tjenester der forbrukerne faktisk vil betale for musikken.» (Krokan, 15)

Nye tjenester og nye forretningsmodeller måtte utvikles for å få betalt for musikken. Løsningen for dette ble blant annet å lage strømmeprogrammer der forbruker leier innholdet isteden for å kjøpe/laste ned. Eksempler på disse er iTunes, Spotify, Wimp og YouTube.

iTunes og YouTube er de første strømmetjenestene jeg har erfaring med, og jeg var en flittig bruker av begge. Jeg husker fascinasjonen jeg følte da jeg forsto at jeg ikke trengte Discmanen min lengre, og byttet den pent ut med en iPod. Livet ble tildels enklere da jeg ikke lengre trengte å ta med ekstra batteri til Discmanen, flere CD-plater og jeg trengte ikke lengre holde musikkspilleren stille for å unngå at CD-platen skulle hakke. Det var som en ny æra.

Et par år etter iTunes fikk jeg tilsendt en link til en tjeneste som heter Spotify. Det var med første møte ingen suksess fra min side, og jeg brukte tjenesten på måfå. Det var ikke før noen år etter jeg hadde registrert en bruker, jeg virkelig innså hvor genial Spotify var og på den tiden var tjenesten i tillegg gratis.

I dag gjør jeg som sikkert millioner av andre mennesker gjør- hører på musikk fra Spotify som eneste musikktjeneste. Fra datamaskinen og mobiltelefonen har jeg tilgang til hundretusenvis av sanger umiddelbart, når jeg vil. Er det ikke fantastisk?

 

Hvordan vikle seg fast i Apples fiskegarn

Til jul i fjor (2015) ønsket jeg meg en Apple Watch. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle forvente meg, da jeg aldri hadde prøvd klokken selv, men hadde sett presentasjonen til Apple online. Jeg har allerede en klokke, mobiltelefon og datamaskin, så hvorfor har det seg at vi ønsker oss disse produktene? Har vi ikke nok?
Markedsføring er et kjent begrep for de aller fleste jeg kjenner, men jeg vet ikke om mange forstår i hvor stor grad markedsføring omfatter hva vi tenker og mener om ting. Akkurat der mener jeg Apple har gjort en strålende jobb. Apple er for det første giganter på markedsføring, men for det andre er de også strategisk smarte. Jeg mener at det er en selvfølge at ønsker jeg meg Apple Watch til jul, på grunn av Apples “onde/geniale” sirkel.

Den onde sirkel
Når jeg sier “Den onde sirkel” mener jeg iCloud. iCloud er en skytjeneste som lar oss lagre dokumenter, bilder, apper m.m. på en digital lagringsplass. I dagens forelesning holdt av Arne Krokan, snakket vi om nettopp dette. Skylagring vil være det mest naturlige valget man tar for lagring, da innholdet vil bli beholdt og lagret selv om et eventuelt uhell skulle oppstå (eks ødelagt telefon).

Personlig mener jeg at iCloud er ett av Apples geniale sjakktrekk, dette på grunn av hvor brukervennlig de har gjort det for oss. Jeg kan med Apples iCloud bytte ut min iPhone i dag, gjenopprette all informasjon, apps, passord og kontoer til en ny iPhone på få minutter, uten en mastergrad i IT. Dette kaller jeg en “ond sirkel” fordi Apple “fanger” oss som kunder. Misforstå meg rett, det er en genial måte å lagre informasjon på, samt er det enkelt for meg å sende informasjon eller filer fra min telefon, rett til datamaskinen. MEN: jeg har nå null interesse eller motivasjon til å bytte fra Apple produkter fordi alt henger sammen – i en ond sirkel.

Cialdinis sosiale bevis
I Robert Cialdinis bok “Påvirkning” er det et kapittel som tar opp sosiale bevis. Kort fortalt; dette prinsippet omhandler våre reaksjoner når vi trenger å se til andre for svar.
Jeg tror i aller høyeste grad Apple har trukket vinnerloddet når det gjelder sosiale bevis, med utgangspunkt fra min høyskole.

Det er nok ingen hemmelighet at Høyskolen Kristiania har en overrepresentasjon av elever som er eier av en MacBook, men det jeg gjerne vil fokusere på er hvorfor. 

  • Eplehuset har stand på skolen der de deler ut studenttilbud på ny MacBook
  • Høyskolen Kristiania har selv Apples iMac tilgjengelig for elevene
  • Høyskolen Kristiania (Markedshøyskolen) hadde selv MacBook/iMac som header på sin gamle nettside (mh.no, ikke funksjonell lengre)

Disse punktene over er eksempler på sosiale bevis-/autoritetsprinsippet som gjør at vi som studenter føler på “presset” til å eie MacBook. I tillegg hjelper det ikke at ca 85% av studentene ved skolen også eier denne (ikke reell statistikk), da vi ser til majoriteten dersom vi er usikre på valget vi skal ta.

Tilbake til Apple Watch.
Ønsket jeg meg denne kun fordi jeg ville ha Apple Watch som merkevare, eller trenger jeg virkelig Apple Watch i livet mitt?
Jeg hadde allerede bestemt meg for at jeg ville ha Apple Watch, før jeg ønsket meg klokken til jul. Det er en kul gadget, og jeg ville ha den. Har jeg blitt hjernevasket, og i så fall, hvem er ansvarlige?

“Har jeg blitt hjernevasket, i så fall, hvem er ansvarlige?”

Apple Watch er nå på håndleddet mitt, og jeg kan med 95% sikkerhet si at jeg er fornøyd. Jeg tror jeg selv er ansvarlig for min egen hjernevask, som betyr at jeg i aller høyeste grad hjernevasker meg selv. Det er et faktum at jeg vil foretrekke Apple produkter fremfor Google og Android.. foreløpig. Grunnen til dette er forankret i Apples “onde sirkel.” For meg er det en selvfølge at jeg kjøper Apple Watch fremfor Samsungs smartklokke, i all hovedsak på bakgrunn av hvordan produktene fungerer sammen. Det siste jeg vil ta opp i dette blogginnlegget er nettopp dette, hvordan Apples produkter fungerer sammen, som er avslutningen på den onde sirkelen. For meg er det mer tungvint å kjøpe en Acer/HP/Toshiba PC, enn å kjøpe en ny MacBook (selv om det i mange tilfeller ikke lønner seg økonomisk), fordi da er ikke klokken, mobilen og Apple TV i konstant samspill – og det er ikke en hemmelighet at vi som forbrukere foretrekker det.