Sosiale medier til ytringsfrihet

Facebook, Instagram, Snapchat og Twitter. Dette er bare noen av de mest kjente sosiale mediene som er på markedet idag. Bare i Norge har vi 3.192.000 brukere på Facebook, og 85% av disse (ca. 2.700.000) er innom plattformen daglig. For å sette dette i perspektiv er det i overkant 5 millioner som bor i landet. Det vil si at ca 50% av befolkningen besøker Facebook daglig. Dette tallet vil mest sannsynlig øke de neste årene (med mindre vi finner en bedre plattform å samle oss på)

Jeg skal i dette blogginnlegget ta for meg det sosiale mediet Facebook, og vil drøfte forskjellige måter vi bruker mediet til ytringsfrihet og maktdeling.

Hvorfor er vi frelst av Facebook?

Hvorfor er det slik at ca 50% av befolkningen er på Facebook daglig? Hvorfor dras vi mot platformen? Hvorfor sitter vi å blar og scroller på desktop eller mobil time etter time?

Facebook er en plattform som lar deg oppdatere deg innen alt fra nyheter fra over hele verden, det nyeste fra gamle klassekamerater og søte kattevideoer. Bare i løpet av få år har Facebook gått fra å være en “personlig side” til å bli “din personlige profil.” Facebook har klart å fange oss som brukere til å bruke siden som en nett-avatar av oss selv. De fleste jeg kjenner er aktive brukere i forskjellige forstander, enten om de “liker, deler eller skaper.”

Gjennom Facebook lager vi en “avatar” av oss selv, der vi selektivt velger hvilken informasjon vi velger å vise for andre, der vi deler bilder av vår egen hverdag, deltar eller interesserer oss for arrangementer, skriver statuser eller liker sidene til vår favoritt komiker. Altså, gjennom sosiale medier lager vi et inntrykk til andre hvordan vi er, hva vi bryr oss om, hva våre hobbyer er og nå: hvilken humor vi har.

group-835427_960_720
Facebook som en diskusjons-platform 

Facebook som en ytrings-platform

I løpet av det siste året har Facebook utviklet seg i en retning som går mer mot en underholdnings-side enn nyhetsoppdateringer. Den såkalte “Hjem”-siden, som også blir kalt “Newsfeed” (Nyhets-strøm), har gått fra å formidle statuser fra venner, nyhetsartikler og bilder til å være fylt opp med morsomme videoer og bilder. Facebook begynner å likne mer og mer på delingssider som Imgur, 9gag, Reddit osv.

Men selv om Facebook blir oversvømt med videoer og bilder, er det fremdeles en artikkel eller to som vennene mine kommenterer eller deler i ny og ne. Dette er et interessant fenomen- som har endret seg radikalt de siste årene som Facebook har vært stort.

Før i tiden var temaer som valg og politikk et veldig sårt tema, til og med barneskole-læreren fikk formidlet at valget var en ANONYM sfære som vi ikke måtte spørre for mye om. Jeg husker at folk ble stresset og syntes situasjonen ble ubehagelig dersom de måtte svare på hva de stemte, med mindre de var aktive i politikken.

Idag vet jeg omtrent hvor enhver av mine Facebook venner står i forhold til valg og tro, og dette er på grunn av Facebook.

Folk kommenterer på saker mediehusene deler, deler sakene selv – med en klar beskjed i statusen, eller liker kontoene til partiene direkte. Dette gjør personlige meninger veldig fremtredende, og blir en stor kontrast til fortiden, som bare er noen år siden.

Maktdeling og demokrati

Jeg vil i avsnittene til “Maktdeling og demokrati” drøfte hvorfor Facebook bidrar til demokrati, og hvorfor demokratiet vi skaper deretter er ineffektivt, samt hvordan vi delegerer makt til folket.

Med Internett har vi skapt en delekultur, og deretter har tjenester utviklet seg å gjort det enklere for oss å dele det vi har, tenker, føler og gjør (facebook, uber, nimber, osv.)
Facebook har etter sin ankomst utviklet og endret seg fort og ofte, og på grunn av dette har vi også utviklet og endret hvordan vi bruker platformen. Facebook gjør det mulig for enhver å ytre seg, og si sin mening om enhver sak, og med dette er veldig gode på ytringsfrihet. Dersom Dagbladet publiserer en artikkel som omhandler en politisk retning, mening eller profil vil kommentarene og “likesene” komme med. Det som er nytt nå, kontra før, er at dersom en av mine venner kommenterer eller liker en sak, vil jeg få opp dette i min nyhetsstrøm, og deretter få vist kommentaren vennen min har skrevet under artikkelen. Dette gjør ytringsfriheten veldig tydelig, gjennom din egen “facebook-boble”, men jeg mener ytringsfrihet gjennom Facebook ikke er særlig effektivt.

amplification-1294300_960_720
Er Facebook en god kilde til demokrati?

For det første, den ene kommentaren du har lagt igjen leses av noen, men først og fremst av dine venner – og folk som er ute etter en diskusjon eller svært engasjerte inne det valgte tema.

For det andre, kommentarene har en tendens til å drukne i et hav av andre kommentarer som omhandler nogenlunde samme tema.

For det tredje, kommentarene vil sjelden gjøre noe forskjell eller nytte for temaet, og ikke gjøre annet enn å invitere til diskusjon, og “hvem er best til å Google temaet”- krangel.

Men selv om det er er mange sider ved Facebook som er veldig positive for demokrati, som at alle har like muligheter til å være fremtredende, og et rettferdig “ratingsystem” for gode og dårlige kommentarer- mener jeg at et ineffektivt system trumfer de gode kvalitetene.

Men noe Facebook er god på er maktfordeling. 

Ettersom vi “vanlige mennesker” er rause med kommentarer, likes og deling, er det tydelig og lett å se hvem vi anser som makthavere.

 

Politikere, kjendiser, og andre personer som er i media får masse oppmerksomhet, i hvertfall fra mine Facebookvenner. De liker, deler og kommenterer, selv om det bare er fillesaker. Det er tydelig at skillet er stort mellom demokrati og makt. Dem som får mye, får mer – og dem som ikke får så mye, blir gravd ned i et hav av kommentarer.

Selvfølgelig er dette satt litt på spissen, og det er rett som det er jeg ser “vanlige folk” komme frem og bli hørt, delt, kommentert og likt- men sammenliknet med makthaverne er dette bare flisespikkeri.

 

 

Tutor – skolehjelpen vi trenger

Hvilket problem ønsker jeg å løse?

Jeg var så heldig å vokse opp i et stabilt, sunt hjem, men jeg var alltid klar over at ikke alle var like heldige som meg. I dette blogginnlegget skal jeg skrive om et problem jeg ønsker å løse, og jeg ønsker i dette innlegget å ta for meg skolebarn som vokser opp i lav-inntekts- og lav-utdannede hjem, eller hjem med lite kapasitet. Jeg leste, og så Røde Kors sitt initiativ til dette med både leksehjelp og digital leksehjelp, og tenkte at mange ikke har muligheten til å stille opp – men kanskje de har mulighet når man kan hjelpe hjemmefra. Nedenfor skal jeg presentere en app. Appen skal etter min visjon drives av Røde Kors, eller i samarbeid med Røde Kors.

Problemet jeg så langt har tenkt meg, er den urettferdige balansen mellom  familier. Jeg tenker på barn og unge som vokser opp i hjem der verken mamma eller pappa kan hjelpe med leksene, og dermed kan havne litt bak resten av klassen. Dette kan føre til at barnene dette gjelder ikke får den skole-gleden andre barn får, eller den tyngden h*n føler h*n skal ha, og resulterer i at barnet ikke vil gå mer på skole, eller verre – føle seg dum.

Hvordan vil jeg løse problemet?

Jeg har i den siste tiden tenkt mye på denne problemstillingen, og hvordan jeg vil løse den. Jeg har tenkt mye på en app som kan kople deg som elev opp mot andre flinke elever, studenter, lærere eller fagfolk.

“Tutor”- en platform som lar deg koples opp mot mennesker som er stødige i faget/feltet og du kan spørre om hjelp og tips.

Jeg har hatt mange tanker rundt appen, samt spurt venner og bekjente om idéer, og jeg har til og med laget en prototype. (den ble ikke så fin, så jeg unnlater å legge den inn på bloggen)

Resultatet så langt

Appen skal hete “Tutor” og fungere som en plattform som knytter mennesker opp mot hverandre.

Ved registrering skal du ha muligheten til å huke av fag/områder du vil være til betjening, slik at elever som trenger hjelp til matte -> skal få hjelp av en person som har huket av “matte”.

checklist-154274__180
Illustrerer hvordan du kan velge selv hvilke fag du vil disponere deg i.

Systemet vil også bestå av et rating system som lar elevene bedømme veilederne på grunnlag av hvordan de lærer bort, oppførsel og andre relevante grunnlag. (dette for å unngå uønsket atferd)

I tillegg vil det være flere plattformer for læring, som elevene og veilederne selv velger, eller blir enige om. Jeg har en visjon om at appen gir mulighet til å lære og til å kommunisere over chat, taleanrop eller videoanrop.

For å få flinke veiledere til å bidra, hadde det vært en idé å ha en ordning der veiledere etter et bestemt antall timer, kan hente eller opplaste en attest der det står forklart hva personen har bidratt med. Denne attesten skal forhåpentligvis være “ettertraktet”, slik at appen kan være gratis.

informasjon om appen

  • Gratis
  • Skal verne skolebarna mest mulig.
    • Ingen personnavn, bare kallenavn
    • Alle samtalene skal overvåkes, skal finnes en “knapp” som kan rapportere både skolebarn og veiledere.
  • Rating-system som lar appen tilby flinke, ordentlige veiledere.
  • Vil bestå av kommunikasjonskanaler som chat, taleanrop og videoanrop
  • Veiledere som kan “fortjene” en attest. (Fra Røde Kors)
  • ENKEL LÆRING, RETT FRA TELEFONEN
Til sist

Min visjon om “Tutor” er fremdeles et halvferdig prosjekt, som ikke har en sikker fremtid, med mindre noen tar opp tråden der jeg slipper den nå. Men jeg vil som siste del av oppgaven sende en mail til Røde Kors, der jeg legger ved linken til dette innlegget slik at organisasjonen får muligheten til å lese forslaget, og kan ta stafettpinnen dersom dette vil være ønskelig.

 

 

Hvordan markedsføre i 2016

Markedsføring syntes hvor enn du snur og vender på deg som på TV, radio, internett osv, men hva bør du satse på i 2016?

For det første er det ingen tvil om at “alt” digitaliseres; posten, banken, butikken og biblioteket. Fordi det meste har blitt digitalt eller har potensiale til å bli det, er det derfor ingen tvil om at en av beste måtene å nå ut til folket idag er – DIGITAL MARKEDSFØRING.

I dette blogginnlegget skal jeg ta for meg de mest trendy måtene å markedsføre i 2016, med en begrensing til 3 trends: virtuell virkelighet brillen, storytelling og stedsbasert markedsføring.

I tillegg vil det komme et bonuspunkt helt på slutten, så her er det bare å følge med!

1. Virtuell virkelighet

I år kommer det en VR-brille (Virtual Reality) på markedet, som lar deg bevege og oppleve en digital virkelighet. Denne brillen er opprinnelig et virkemiddel for dataspill og tv-titting, men vi kan også utnytte det for markedsføring!

Mulighetene er store innenfor markedsføring fra brillen. Så lenge du har et produkt du skal selge, er det mulig å gjøre svært kule ting gjennom VR-brillen.

Et lite avsnitt på hvordan dette fungerer kan du se i videoen under:

En annen måte du kan bruke VR-brillen til markedsføring er dersom du skal selge et produkt som f.eks. en bil. Jeg fant et glimrende eksempel på bloggen “CloudNames” der forfatter skildrer:

“Se for deg at du skal lage en kampanje for en ny bil. Jeg tar på meg VR-brillene, og plutselig sitter jeg i en splitter ny bil. Jeg hører lyden av motoren, titter ut av vinduet, åpner hanskerommet… Her er det kun fantasien som setter grenser.” – Cloudnames Blogg

Dette lar forbruker “føle” tilstedeværelsen – enten det er en reise, en bil, eiendom eller en berg-og-dalbane, for så deretter å ønske dette produktet.

2. Storytelling

Folk begynner å bli lei av reklame, og har en tendens til å gjennomskue markedsføringen som står bak.

Storytelling er en kreativ måte å markedsføre på, da det er flere veier å gå. Disse blir nesten som kortfilmer som kan være triste, morsomme, lystige eller spennende – og har en mye større sjans til å fenge seerne, enn vanlige reklamer som baserer seg rundt produktinformasjon.

Et eksempel på historiefortelling i reklamefilmer kan du se under:

 

3. Stedsbasert markedsføring

Selv om smarttelefonen har vært et virkemiddel for markedsføring svært lenge, er det fremdeles muligheter som ennå ikke har blitt testet.

I 2014 hadde Nivea en kampanje der reklamesiden i et magasin hadde et uttagbart armbånd som de kalte “solbånd.” Dette armbåndet kunne så linkes sammen med en mobilapp som skulle holde kontroll på barnet ditt når du f.eks. var på stranden.

Slike reklamekampanjer tror jeg vi vil se mer av i 2016, da mobilens GPS og beacons (små chipper med bluetooth-sporing) lar deg “spore” forbruker. Enten kan man gjøre som Nivea å gjøre det på en gøyal og nyttig måte, eller så kan man gjøre det som denne klesbutikken i videoen under:

 

BONUS:

I tillegg er det mye snakk om det nye annonseoppsettet til Google, der de har fjernet annonsene til høyre av søket. Det er flere blogger og småaviser som hevder at Google nå i 2016 skal få opp annonsevideoer i søkeresultatet, side om side med tekstannonsene. Dette gjør at videoannonser potensielt vil være en relevant markedsføringskanal fremover, men dette fant jeg ingen primærkilde til. Sider som sier dette er  eksempelvis Entrepreneur, Forbes og Business2Community.

Eksamen del 1

I Norge i dag har vi flere aktører som stiller til rådighet vedrørende salg/leie av “duppeditter” og tjenester via en mobilapp eller en nettside. For å nevne noen; Airbnb, Uber, nabobil.no,

leieting.no og Nimber. Disse mobilappene og nettsidene tilbyr alt fra å leie en hårføner til ”privat hotellvirksomhet”, dette kalles av noen for delingsøkonomi. Så hva er delingsøkonomi?

«Delingsøkonomi er en forretningsmodell der privatpersoner selger tjenester eller leier ut eiendeler ved hjelp av formidlingsselskaper på internett. Delingsøkonomi utnytter at nettsider og mobilapper gjør det lettere for å koble tilbydere og å finne hverandre, og reduserer transaksjonskostnader.» (Wikipedia)

 

Delingsøkonomien i Norge

Så hva gjør at delingsøkonomien har vokst så raskt i Norge? Det er ikke lenge siden Uber kom med sine første biler i Norge, og ble ansett som ”hjertet” i norsk delingsøkonomi kort tid etter. Det som er så attraktivt med delingstjenester er at du kan bruke kilder som du allerede har til å tjene raske penger. «Motorsaga som står uvirksom i boden i 51 av årets uker, kan utnyttes av mange andre mot en slant penger. Men det er først og fremst innen overnatting og transport delingsøkonomien har tatt av.» (Romerikets Blad. 2016)

Befolkningen har også i større grad tiltro til menneskene på andre siden av annonsene, da apputviklerene har skreddersydd tjenestene slik at vi ender opp med mye informasjon om både tjenesten og tjenestegiveren. Slik er det trygt for forbrukerne å bruke tjenestene uten skepsis. I tillegg er tjenestene opplagt slik at vi blir kvitt transaksjonskostnadene som vi ellers ville måtte betale.

 

Delingsøkonomien skaper delingstjenester som gjør ting og tjenester tilgjengelige for alle, til en rimelig penge, og jeg er ikke overrasket over at Norge lar delingstjenestene vokse fort. Norge er et dyrt land å leve i, og alle jeg kjenner er glad i et røverkjøp. Jeg kan sammenlikne delingstjenester med et salg/tilbud, bortsett fra at resultatet ikke blir å eie, men å leie. Hva er vel forskjellen mellom å sammenlikne priser på Prisjakt på en Samsung TV, mot å sammenlikne priser mellom hosteller vs Airbnb? Når et produkt/tjeneste har samme kvalitet og attributter vil det være ugunstig å velge det dyreste alternativet, samme som når en sammenlikner priser på en TV gjennom Kelkoo eller Prisjakt.

Transaksjonskostnader

La oss begynne med søkekostnader. Dette fremkommer når det gjelder å finne aktuelle alternativer. Denne kostnaden slipper vi med mobilappene og nettverksplattformene som Google og finn.no, som har tilrettelagt søkemotorer som gjør det enkelt for oss å finne frem til det vi trenger.

Informasjonskostnadene begrunner seg på innhentingen av relevant informasjon vedrørende de ulike alternativene. Denne kostnaden slipper vi med hjelp av ´ratingsystemer´ som for eksempel Yelp og TripAdvisor, som forteller oss hva andre mennesker syntes om diverse dimensjoner som pris, service, produkt osv.

Forhandlingskostnader handler om å bli enige om leveransevilkår mellom aktører, og i et friksjonsfritt samfunn ser vi at nettsider som mittanbud.no og finn.no fjerner slike kostnader. Kostnadene jeg har nevnt over er kostnader som oppstår før kjøp, men vi har også kostnader som kommer under kjøpet, nemlig beslutningskostnader.

Beslutningskostnader slipper vi enkelt med prissammenlikningsplattformer som hjelper oss å finne det rimeligste alternativet. Eksempler på dette er prisjakt, finansportalen og kelkoo (o.l). Etter at kjøpet er gjennomført må vi evaluere om varen/tjenesten som er levert, faktisk er det vi trodde, dette kalles evalueringskostnader. Denne kostnaden kan vi ikke være foruten da en vare bestilt gjennom Prisjakt, har like stor (liten) mulighet som andre varer til å være defekte eller feilsendt.

Den siste kostnaden etter kjøp oppstår dersom vi må bruke tid eller penger på å endre eller oppheve handelen, dette kalles tvangskostnader. Disse kostnadene fremkommer naturlig nok uansett dersom det er noe feil med bestillingen din. Plattformer som f.eks. Ebay lar deg enkelt komme i kontakt med selgeren direkte uten mellomledd, som igjen gjør kostnadene mindre.

Transaksjonskostnader fremkommer i liten grad i delingsøkonomien, som gjør det både enklere og billigere for kundene å handle varer og tjenester over nett. (Krokan. 2013. 71)

For og mot delingstjenester

«Via mobil-apper kan vi tjene penger på å leie ut eller dele eget hjem, bil og eiendeler i perioder med ledig kapasitet» (Romerikets Blad. 2016) Dette er en fordel for alle. Selv om du har jobb eller ikke, vil du ikke ha bruk for motorsagen din den uken, og har alltid bruk for noen hundre kroner ekstra. Med tanke på hvor dyrt det ville vært å kjøpe en helt ny motorsag, vil det lønne seg for leietaker også. Dersom vi begynner å leie ting ut, samt å leie saker vi ikke eier selv, kan vi muligens også bli kvitt bruk og kast kulturen vår i lengden. Dette er så klart bare en teori, men dersom å leie en hårføner, motorsag eller en stige blir normalen, kan det hende at vi etterhvert vegrer oss for å kaste fullt brukbare ting fordi vi nå kan leie dem ut mot en liten penge.

Det er likevel ugunstig for den norske stat at Uber har sine kontoer i Nederland som gjør at alle kjøpene som skjer gjennom Uber Norge ikke vil bli skattet, men det hevdes derimot at sjåførenes inntekt skatter etter norske lover. (Riaz. 2015) «Dette er ikke ulovlig, men helt klart en planlagt strategi for å redusere den totale skatten. Slike strategier bidrar i liten grad økonomisk til velferdssamfunnet» (Eidem. 2014) Siden det er gjennom det nederlandske selskapet Raiser Uber overskuddet havner, vil det lønne seg for Norge å engasjere seg i debatten for å få til et samarbeid med Uber. Da vil Norge få en større utbytte av tjenesten. «Vi ønsker å bidra til at skatt kommer inn på riktig måte fra partnersjåførene. De har fått det til gjennom digitale løsninger i Estland og så langt fremme Norge er teknologisk, skal vi løse dette. Det gjelder at myndighetene er fremoverlente og digitale» sier Uber-sjef Carl Edvard Endresen. (Haugan. 2016) Det vi ser her er en samarbeidsvilje fra Uber sin side til å tilrettelegge skatten, og bli enige med Norge for hva som skal være skattekravet i fremtiden.

Delingsøkonomien er likevel ikke bare ”fryd” og ”gammen”. Professor Tor W. Andreassen ved NHH hevder at «Delingsøkonomiens overgang fra fast ansettelse i en bedrift til frilanser eller selvstendig næringsdrivende, er markant – ikke bare i Norge. Overgangen er ikke enkel – ikke bare fra et pensjons og forsikringsperspektiv.» Han mener at delingsøkonomien har en skyggeside med tanke på sikkerhet for både de ”ansatte” av delingstjenester og konkurranseselskapene. Jeg tolker artikkelen som at veksten delingstjenesten har hatt, har medført en økt frilansbevegelse av delingstjenester. Andreassen sier, basert på amerikanske tall, at vi kan forvente en enda større vekst i henhold til tilbydere av delingstjenester på fulltid eller deltid, og at dette vil medføre en ustabil fremtid i vente for eventuelle ”fulltidsdelere”. I tillegg er tjenester som Uber, Nabobil, GoMore og AirBnb en trussel mot etablerte taxi- og hotell/hostellvirksomheter.

På sikt kan dette resultere i en dårlig fremtid for noen av disse virksomhetene, men i det lange løp har jeg grunn til å tro at majoriteten av selskapene vil bestå. Selv om AirBnb er en suksess for mange av forbrukerne, er det alltid mange som foretrekker luksusen bare et hotell kan tilby, og avhengig av å hoppe i taxien som venter utenfor flyplassen kontra det å vente i 10 minutter før Uber-sjåføren dukker opp. Med andre ord, det vil nok alltid være rom for hoteller og taxitjenester, men ikke nødvendigvis hundrevis av selskaper.

Leie fremfor å eie

Tjenestene Netflix og Spotify er også nevneverdige aktører i den nye delingsøkonomien. Disse tjenestene lar deg leie tilgang til et bibliotek av filmer og serier/musikk mot en akseptabel pris. Da dette tok av, resulterte det i en nedgang av fysiske kjøp av CD-plater og DVD-er, men fremdeles ble musikk- og filmindustrien ikke svært preget av dette. Flere av ”piratene” har ifølge PlagiarismToday ikke ulovlig nedlastningsmusikk/TV som sin primære musikk/TV kilde (2014), da film og musikk distributører som Netflix og Spotify gjør lovlig nedlastning til et enkelt og billig alternativ. Slik som Netflix har satt standarden for Norge har det etterhvert kommet flere aktører som tilbyr TV og film som eksempelvis Viaplay og TV2 Sumo. Den teknologiske fremgangen vi har i Norge krever at økonomien følger etter.

«Delingsøkonomien følges både med entusiasme og frykt. Den bærer bud om mer bærekraftig utvikling, økt produktivitet, økt innovasjon og økt forbrukernytte. Men den bærer også bud om mer fragmenterte arbeidsforhold, redusert skatteinngang og svekkede ansvars- og sikkerhetsordninger i arbeidslivet.» (Rune Forhaug. 2016) Det Forhaug tar opp kan stemme overens med det Andreassen sier, angående pensjon og forsikring. Det er viktig at vi sikrer oss en fremtid med sikkerhet i bunn, slik at vi ikke en dag sitter uten alt.

 

Konklusjon

Vi har i teksten over belyst diverse mørke og lyse sider ved delingsøkonomien, men én side gjenstår. Det er mange som tror at delingsøkonomien tilrettelegger svart arbeid, men det kan se ut til at det er motsatt. Jeg tror plattformene gjør det enklere for mennesker med ledig kapasitet å strekke ut armen og finne lovlig arbeid. Det neste steget er for myndighetene å finne ut en måte slik at alle delingsapplikasjonene og plattformene kan bli best mulig integrerte i det norske samfunn med tanke på skatter og avgifter.

Dersom delingsøkonomien ankommer med diverse trusler som for eksempel en usikker fremtid i vente, er det viktig at vi tilrettelegger ordninger som lar økonomien utvikle seg sammen med befolkningens behov. Selv om majoriteten av ”delerne” ikke er ”fulltidsdelere”, er det muligheter for at nye delingsapplikasjoner oppstår og tar befolkningen med storm, slik som Uber og Airbnb på sett og vis har gjort. Jeg tror delingsøkonomien vil vokse, og nye ideer vil fremkomme i tiden fremover, men det viktigste vi kan gjøre er å forberede oss på hvordan utviklingen arter seg. Ved å gjøre grep som tilfredsstiller den norske stat og sikkerheten for de ansattes fremtid, som skatt og pensjon, har vi enten misforstått konseptet ”delingsøkonomi”, eller forbedre fremtidens potensielle økonomiske kriser.


Litteraturliste:

Riaz, Wasim. 2015. ”Politiet avskiltet Uber-bil” Osloby.no. Lesedato 28. Februar 2016:
http://www.osloby.no/Politiet-avskiltet-Uber-bil-8205700.html

Wikipedia. ”Delingsøkonomi” Wikipedia.no. Lesedato 28. Januar 2016:
https://no.wikipedia.org/wiki/Delingsøkonomi

PlagiarismToday. 2014. ” Netflix, Spotify and the Economics of Chasing Piracy” Plagiarismtoday.com. Lesedato 2 februar 2016: https://www.plagiarismtoday.com/2014/06/11/netflix-spotify-economics-chasing-piracy/

Romerriket. 2016. ”Uber og Airbnb skaper nye arbeidsplasser” Romerikes Blad. Lesedato 29
januar 2016: http://www.rb.no/delingsokonomi/meninger/uber-og-airbnb-skaper-nye-arbeidsplasser-og-tar-knekken-pa-gamle/s/5-43-220639

Krokan, Arne. 2015. Det friksjonfrie samfunn. Oslo: Cappellen Damm Akademisk

Krokan, Arne. 2013. Nettverksøkonomi – digitale tjenester og sosiale mediers økonomi.
Oslo: Cappellen Damm Akademisk.

Haugan, Bjørn. 2016. ”Skattedirektoren er uber optimist” VG.no. Lesedato 30 januar 2016: http://www.vg.nohttp://www.vg.no/nyheter/innenriks/skatt/skattedirektoeren-er-uber-optimist/a/23593668/

Andreassen, Tor W. 2015. ”Usolidarisk delingsøkonomi” Dagens Næringsliv. Lesedato 28. Januar 2016:
http://www.dn.no/meninger/debatt/2015/08/07/2143/Delingskonomi/usolidarisk-delingskonomi

Eidem, Magnus. 2014. ”Uber styrer unna skall i Norge” Dagens Næringsliv. Lesedato 1. Februar
2016: http://www.dn.no/tekno/2014/12/04/2152/Uber/uber-styrer-unna-skatt-i-norge

Drømmejobben

Jeg blir alltid oppriktig glad hver gang jeg snakker med noen som elsker jobben sin og føler sitt kall, men likevel skulle jeg ønske at jeg fikk den samme dragningen mot en spesifikk jobb, bedrift eller fagfelt. Så da Karl Philip ga oss en bloggoppgave der vi beskriver drømmejobben, følte jeg meg helt tom.

Hele livet mitt har jeg loffet rundt, uten en klar veibeskrivelse. Jeg forviller meg inn i situasjoner og settinger jeg ikke er komfortabel i, i min ferd mot drømmejobben. Jeg har alltid trives godt å samarbeide med andre, og jeg blir fort venner med mine kolleger som gjør at jeg på sett og vis liker jobbene mine. Men noe mangler bestandig.

Høsten 2014 begynte jeg på Markedshøyskolen (nå Høyskolen Kristiania), til tross for at jeg enda ikke hadde funnet ut “hva jeg ville bli når jeg ble stor”. Da jeg startet på skolen var jeg veldig usikker på om dette virkelig var noe jeg ønsket å jobbe med resten av livet, men holdt fast på valget jeg hadde tatt, i håp om at fagene ville overbevise meg en gang for alle. Dette skjedde ikke, og jeg følte meg fanget i et studie jeg ikke følte en dragning mot – helt til vårsemesteret 2016.

I januar 2016 åpnet Arne Krokan, Karl Philip Lund, Anastasia Mariussen og Cecilie Staude dørene til en introforelesing i faget digital markedsføring. Jeg har deltatt i hver forelesning da jeg endelig kan kjenne på følelsen av en dragning, slik som så mange andre.

Ved denne bloggoppgaven la Karl Philip også ut et par artikler som skulle inspirere oss til å finne ut hva vår drømmejobb er, og spesielt en link fanget min oppmerksomhet, denne kan du lese her. Dette blogginnlegget talte til meg, da jeg kjenner meg veldig igjen. “Presset” til å bestandig ha en fremtidsplan, og ha sikre rammer.

I blogginnlegget forteller Sara Myrvoll at foredragsholderen Carl Størmer hadde inspirert henne, og det kan jeg relatere meg til. Klassen vår var så heldige å få muligheten til å høre Carl for et par uker siden. Mannen er helt RÅ. Jeg kan ærlig si at han inspirerte meg til å ikke stresse med “drømmejobben”, da han er en svært talentfull både businessmann og musiker. Han fortalte oppturer og nedturer i løpet av hans liv og karriere, og jeg var trollbundet. Han fortalte at å få sparken var det beste som hadde hendt han, og jeg kjente på en enorm respekt for hvert ord som kom ut av munnen hans.

Etter “forelesningen” Carl Størmer hadde, begynte jeg å tenke. Hva vil jeg?

Skjermbilde 2016-02-22 kl. 12.39.41
Illustrasjon for mål på arbeidsplassen; Inspirasjon og motivasjon

Jeg vil være på en plass som inspirerer og motiverer meg til å være mitt beste jeg.

Da vi var på studietur til Dublin besøkte vi både Facebook og Google sine kontorer, og det var kjempekult. Men likevel fikk jeg ikke gnisten jeg trodde jeg skulle få til å ønske å jobbe på disse kontorene.

Dette fikk meg til å tenke, hvorfor vil jeg ikke arbeide på kontorer som billedlig sagt gir meg hakeslepp?

Plutselig gikk det opp for meg- jeg trenger nærhet i arbeidsdagen. Jeg ser ikke noe koseligere enn et lite kontor hvor alle er venner, og sjefen blir med i lunsjpausen.

Dette fikk tankene mine til å fortsette å løpe løpsk.

Hva med start ups?
Jeg syntes start ups virker veldig spennende å jobbe med, men skremmer meg også. Det er litt av spenningen som fenger meg. Enten ser vi store resultater, eller så går det til h*. Det vil for meg være en enorm motivasjon til å gjøre det bra.

Og som Anastasia Mariussen sa da hun siterte Google sjefene:

“Fail, but fail quickly.”

Jeg mener å tro at det er noe veldig lærerikt ved dette sitatet. Alle feiler en gang iblant, men vi lærer svært mye av våre egne feil. Av og til er det ikke mulig å fikse det, men ofte – hvis vi jobber dobbelt så hardt kan vi fikse-, eller til og med snu situasjonen.

Skjermbilde 2016-02-22 kl. 13.30.49
Drømmejobben venter på meg. Jeg vil ha ansvar, tiltro til meg og andre og jeg starter for fult høsten 2017, da jeg er ferdig utdannet. (Kan starte før)

Drømmejobben er der ute, kanskje den ikke har blitt skapt ennå, da start ups kommer og går, men jeg vet en ting sikkert; så lenge jeg får prøve og feile (forhåpentligvis seire) tror jeg nok jeg skal kunne trives i en jobb.

 


Lidenskap eller likviditet- Hva er min drømmejobb?

Overvåking og reaksjoner

I det digitale samfunn finner vi ofte at tjenester er gratis, og da kan en lure på hvordan en organisasjon som for eksempel Facebook overlever økonomisk. Det samme gjelder for øvrig nettaviser som VG, Dagbladet, DN osv, men de tilbyr en ekstratjeneste for betalende kunder. Siden avisene ikke lengre er en like stor suksess i papirutgave ble nettavis det store, men siden bare 9% (2014) betaler for et abonnement privat, hvordan kan avisene klare seg?

Resultatet av den digitale trafikken har blitt at all informasjon om forbrukere er svært verdifullt, og blir samlet opp ved hjelp av såkalte cookies. Cookies eller web cookies er data som lagres når du er inne på en nettside, les mer om cookies her.

Det som er blitt saken er at flere og flere merker fremgangsmåten til disse internettaktørene, og føler seg overvåket. Dette er forståelig, men det er viktig å forstå HVORFOR disse tjenestene samler data om oss. I det digitale nettsamfunnet er nemlig informasjon mer verdt enn penger, og aktører som facebook kan selge informasjon om meg ved å analysere mine interesser, for å så annonsere reklameartikler som passer min profil. Facebook tjener altså mange av pengene sine ved å distribuere reklame til meg og deg, og vil fortsette med det så lenge det er en gratis tjeneste.

Etter endel år på internett er jeg 100% sikker på at jeg ikke er den eneste som er ”litt” lei av reklame, og selv om viljen til å undergrave reklame er der, ser jeg allikevel verdien i annonsering på nett. Det finnes utvidelser som lar deg unngå reklame og annonser på nett, en av dem er Adblock.

«Annonseblokkeringsteknologien er kontroversiell, og det har blitt hevdet at det å bruke verktøy som Adblock kan bidra til å undergrave fundamentet som det gratis internettet bygger på.(Aftenposten)» Med andre ord, dersom vi ikke tillater reklamer på nett, vil internett som vi kjenner det, endre seg. Vi kan spørre oss selv om det ville vært bedre med et annonsefritt nettsamfunn? Ja selvfølgelig, men vi glemmer bort at ingenting er gratis.

«If something is free, you’re not the customer, you are the product» – Bruce Schneier

Men selv om ingenting er gratis, burde vi bli overvåket? Jeg mener det er helt greit at facebook, nettaviser og google følger med på hva jeg interesserer meg for, og hva jeg leser – for å så skreddersy reklamer som taler til meg, i bytte mot at jeg kan surfe ”gratis”. Men hvor går grensen?

«Det finnes mange måter å spore oss på. De mest tradisjonelle metodene er bygd opp rundt bruk av nettlesere på en pc. Smarttelefoner og apper har gitt nye muligheter for sporing. At vi bærer med oss telefonene hele dagen gir også̊ muligheter for at nye typer data, som posisjon, kan samles inn.» (Aftenposten)

Skjermbilde 2016-01-28 kl. 18.26.30
Kilde: http://mm.aftenposten.no/2016/01/27-pdfs/Personvernrapporten_2016.pdf

Jeg tenker at GPS overvåking er en overskridelse av vår forbruker- og borger-anonymitet. Ved å bli sporet gjennom telefonen får ikke bare tjenestene vite i hvilken by du befinner deg, men de får også vite hvor du bor, og hvor du jobber/går på skole- ergo; «hvor du er, er en indikator på hvem du er» (Aftenposten)

Hvordan fungerer det?
Når du besøker en nettside vil det oppstå en kontakt mellom nettleseren din og en annonseserver, deretter får nettsiden du er inne på videre beskjed fra annonseserveren om å fylle opp ledig plass med reklame. Før reklamen inntreffer nettsiden må børsen sende ut informasjon om deg til annonsørene som er registrert på børsen. «Informasjonen kan inkludere opplysninger om din IP-adresse, geografiske plassering, inntekt, kjønn, antatte interesser og preferanser, sannsynligheten for at du vil kjøpe for eksempel nye sko eller en flyreise, og nettsiden du besøker.» (Aftenposten) Med andre ord er det en algoritme som bestemmer hvor mye du er verdt, og disse “forhandlingene” er over i løpet av millisekunder.

Skjermbilde 2016-01-28 kl. 18.30.04
Kilde: http://mm.aftenposten.no/2016/01/27-pdfs/Personvernrapporten_2016.pdf

Som teknologien utvikler seg finner vi alltid flere måter å nå målgrupper både nærere hjemme, og nærere hjertet. Nå begynner flere og flere å digitalisere hjemmene sine, som digitale varmesystemer, digitale lyspærer, digitale kaffemaskiner osv. Hvordan vil cookies fungere på kaffemaskinen din i fremtiden? Vil appen du bruker for å dirigere kaffemaskinen lagre informasjon på hva slags filter/kaffe du liker best, for å så tjene penger på å selge den informasjonen videre til facebook, som igjen selger annonseplass til Friele eller Evergood, som til slutt havner som reklame på feeden din?

Men hva syntes folk om tilpasset reklame?
I undersøkelsen til Aftenposten i samarbeid med Opinion AS viser det seg at folk ønsker tilfeldig reklame.

Skjermbilde 2016-01-28 kl. 18.33.49
Kilde: http://mm.aftenposten.no/2016/01/27-pdfs/Personvernrapporten_2016.pdf

Som illustrert på bildet over viser det seg at forbrukerene i denne undersøkelsen faktisk ønsker tilfeldig reklame, som vil resultere i et dyrere nettsamfunn der reklame ikke vil være like verdifullt, men likevel sier de seg uenig i at personopplysningsvern trumfer reklame. «..på spørsmål om folk vil betale Facebook, Gmail eller Hotmail, som i dag er gratis, for å få en sporingsfri og reklamefri tjeneste, svarer bare 2 av 10 ja.»

«Disse svarene henger ikke helt sammen, og det virker som mange ikke helt skjønner at medier enten må ha reklame eller brukerbetaling eller en kombinasjon av dette» – Arne Krokan

Jeg forstår frustrasjonen flere av brukerene føler, men for at internett skal fungere som et gratis fellesgode krever dette ofringer. Et resultat av disse ofringene er sporinger og cookies. Vi ser dette som en trussel, når vi kunne sett på det som en mulighet. Vi har mulighet til å ha tilgang til Google sin database, Facebook, LinkedIn, Twitter m.m. – gratis. Ja, markedsførere utnytter denne informasjonen som blir samlet til sin fordel, men aldri til personens ulempe (utenom irriterende reklame). Markedsførere nytter godt av å spore aktivitet, interesser og annen demografi og geografi, men det er viktig å huske at selv om råmateriale blir analysert og delegert, gjøres ikke dette av mennesker – dette gjøres hovedsakelig av algoritmer. Cookies og overvåking har vært tilstede i mange år, og så tidlig som på 90’tallet begynte det å utvikle seg.

Jeg tror at hvis Facebook ville misbruke vår personinformasjon, at de ville gjort det for lenge siden.

 


 

Kilder:

http://www.medienorge.uib.no/statistikk/medium/avis/397

https://translate.google.no/translate?hl=no&sl=en&u=https://en.wikipedia.org/wiki/HTTP_cookie&prev=search

http://mm.aftenposten.no/2016/01/27-pdfs/Personvernrapporten_2016.pdf

“How to Google”

Skjermbilde 2016-01-27 kl. 15.20.26

I dette blogginnlegget som jeg har fått i oppgave av Arne Krokan, skal jeg skrive om Google og deres søkemotorer.

Google er den mest populære søkemotoren vi har, og brer seg over hele verden, og dekker alt fra norske innlandsaviser til absurde fisketyper. Google er utstyrt med kart, videoer, bilder, nyheter og vanlige lenker, men hva hvis vi ikke kan bruke det? I dette blogginnlegget skal jeg ta for meg google sin søkemotor, og hva vi kan gjøre for å effektivisere søkene våre med hjelp av Google sitt eget “søkekurs” som alle kan delta gratis på her, eller lese gjennom mitt sammendrag av de viktigste momentene jeg mener det er nyttig å kunne. Jeg anbefaler alle som har mulighet til å ta kurset, selv om det tar et par timer. Det er svært nyttig, og Dan Russell er svært brukervennlig i måten han forklarer og viser fremgangsmåtene gjennom hele kurset.

  • Som dere ser overfor er det noen ord i oransje farge, disse er lenker. Jeg bruker lenker i bloggen min for å bedre bli sett gjennom Google søk. Når jeg lenker til min foreleser Arne Krokan sin blogg, vil jeg automatisk få “TrackBack” som vil si at jeg får inngående lenker til min blogg. Dette er lurt å gjøre da mange inngående lenker vil antyde til at jeg har verdifullt innhold, og deretter bli lettere å finne via Google.

Tips og triks for enklere “Googling”.

  • Det første vi går gjennom er hvordan filtrere søkene våre?Skjermbilde 2016-01-27 kl. 11.43.54

For å filtrere søket klikker vi på «Instillinger for søket» slik at vi får opp menyen, som vist på bildet over.

Ved hjelp av denne filtreringen kan vi nå søke “sosiale medier” og eksempelvis velge fargen blå, slik at google finner bilder som passer til søket mitt.

Skjermbilde 2016-01-27 kl. 11.47.00

 

 

 

 

 

  • Hvordan finne søkeordene dine i en lang artikkel?
    Når vi søker på Google og finner lange artikler kan det være vanskelig å finne frem til det du leter etter. Da kan det være lurt å ta i bruk det neste hjelpemidlet; cmd + F (mac) eller Ctrl + F (Windows). Når vi har trykket inn cmd + F, vil det komme opp en liten søkeboks i hjørnet som lar deg søke på enkeltord som blir markert hver gang søkeordet ditt finnes i teksten. Disse snarveiene er svært hjelpsomme, og kjekke å kunne.
  • Bruk Google til å forstå ord du ikke kan!
    Google har en flott funksjon som lar oss søke etter ord vi ikke forstår eller vil ha utdypet ved å bruke ordet “definer/definisjon” før ordet (dette fungerer best på engelsk). Eksempel:

Skjermbilde 2016-01-27 kl. 13.03.53

Her har jeg søkt etter en definisjon av begrepet “markedsføring” og riktig nok kommer det opp flere nettsider som har gjort jobben for meg, så jeg kan bare klikke meg inn på den linken jeg syntes ser best ut og lese om begrepet.

Jeg ønsker i tillegg å nevne at å søke “synonym” også er en fin funksjon dersom du ønsker å finne liknende ord og begreper til søkeordet ditt.

  • Hvordan finne det riktige innholdet?
    Google har flere plattformer enn jeg var klar over, og under har jeg postet en liste med alle plattformene han går gjennom i kurset. Skjermbilde 2016-01-27 kl. 13.34.05

Vi kan enkelt få tilgang til disse i menyen ved å trykke på “mer”, eller ved å søke direkte på eksempel “google books/google bøker.”Skjermbilde 2016-01-27 kl. 13.38.04

 

  • Hvordan selektere spesielle sider?
    Google har en effekt som lar oss velge spesielle sider, kort forklart kan vi skrive: “Delingsøkonomi side:vg.no”, og som vist under vil kun vg.no sine artikler komme opp i søket mitt.
    Skjermbilde 2016-01-27 kl. 13.54.27

Det samme gjelder dersom vi ønsker å søke etter spesifiserte filtyper (pdf, doc, docx..osv), men da må vi erstatte “side:” med “filetype:”. Eks: “digital markedsføring filetype:pdf”

  • Hvordan ekskludere unødvendig informasjon fra søket ditt?
    Hva om du vil søke etter salsa, hvordan vet google om du mener dressingen eller dansen? Ved å bruke -(minustegn) uten mellomrom foran et ord eks: “salsa -dans”, vil for Google bety at du ikke ser etter salsa dansen. Dersom du skal gjøre dette, pass på at du IKKE har mellomrom mellom minustegnet og ordet du vil ekskludere.
  • Søke ved hjelp av bilder
    Google har gjort det mulig for oss å søke ved hjelp av bilder. Ved å dra bildet til søkebaren, vil det se nogenlunde slik ut: Skjermbilde 2016-01-27 kl. 15.13.14

Her har jeg søkt ved hjelp av et bilde av en modell av Porters 5 krefter. Google gjenkjenner modellen, samt finner liknende modeller og informasjon om modellen jeg har søkt på.

  • Konvertere og regne via Google
    Google tilbyr konverteringstjenester som kan endre Fahrenheit til Celsius og omvendt. Dette kan gjøres enkelt ved å skrive hva du vil ha konvertert i søkefeltet, slik:

Skjermbilde 2016-01-27 kl. 15.30.37
Google konverterer også lengde. Eksempel: “34km til miles” eller “400 yards til km”. I tillegg kan “google oversetter” oversette setninger eller ord fra og til alle språk.

Du kan også gjøre regnestykker på google. Skriv “1 + 1” i søkefeltet, så får du opp svaret i tillegg til en kalkulator. Denne kalkulatoren kan du bruke fremover, og dersom du “mister” den kan du enkelt finne den igjen ved å skrive inn et enkelt mattestykke.

 

Canvas- Forretningsmodell

 

Dette blogginnlegget fikk jeg i oppgave å skrive gjennom Arne Krokan sin blogg. Oppgaven er å skrive et innlegg om “business model canvas” som er en forretningsmodell. La meg først fortelle hva modellen er. Canvas er en modell/mal som opprettes dersom du skal opprette en forretningsmodell eller dokumentere eksisterende forretningsmodeller. Du bruker Canvas- forretningsmodellen til å oppføre elementer i bedriften som gir deg verdi i ulike dimensjoner, som vi skal se nærmere på underveis.

Skjermbilde 2016-01-23 kl. 11.37.27

http://creativecommons.org/licenses/by-sa/1.0/

Bildet over er fint eksempel på hvordan Business Model Canvas fungerer. I bildet over er det ni bokser, hver for sitt punkt, og jeg vil etter dette gå igjennom disse ni boksene, og hva vi må tenke gjennom på hvert punkt.

 1. Partnere

– Hvem er dine viktigste partnere/leverandører?

– Hva kan partnere tilby oss?

2. Aktiviteter

– Hvilke aktiviteter er viktig for at din bedrift skal lykkes?

– Hvilke aktiviteter må du utføre i de forskjellige kanalene?

3.  Verdiløfte

– Hvilken kjerneverdi kan vi gi kundene?

– Dekker vi kundebehov, i så fall, hvilke?

 4.  Kunde relasjoner

– Hvilket forhold forventer kundene?

 5.  Kunde segmenter

– Hvem skaper vi en verdi for?

– Hvem er dine viktigste kunder?

 6.  Ressurser

– Hvilke ressurser trengs for verdiskapning?

– Hva er tilgjengelig og viktigst i de fleste kanalene?

 7. Distribusjonskanaler

– Gjennom hvilke kanaler kommer du i kontakt med kunden?

– Hvilke kanaler fungerer best, hva koster de, hvordan kan vi best integrere dem i våre rutiner?

8. Kostnadsstruktur

– Hva er den største utgiften i din forretning?

– Hvilke ressurser eller aktiviteter er dyrest?

 9. Inntektsstrøm

– Hva er kundene villige til å betale for?

– Hvordan og hvor mye ønsker kundene å betale?

 

https://creativecommons.org/licenses/by-sa/2.0/

Canvas- forretningsmodell er et hjelpemiddel som skal svare på grunnleggende spørsmål om og til bedriften, og er til stor hjelp i oppstartsfasen. Modellen er ifølge Strategyzer en hit fordi brukerene setter pris på de praktiske, visuelle og intuitive aspektene av forretningsmodellen, som hevdes til å hjelpe til bedre gruppediskusjoner. Modellen er også tilsynelatende enkel å fylle ut, samtidig som den er oversiktlig. Jeg tror modellen er blitt svært populær da den ikke er særlig tidskrevende samt brukervennlig. Inntil noen finner en kortere og mer presis modell (som er meget usannsynlig) tror jeg Canvas- modellen er og vil fortsette å være et enkelt og populært alternativ til en forretningsmodell.

 

Kilder:
http://blog.strategyzer.com/posts/2015/2/9/why-and-how-organizations-around-the-world-apply-the-business-model-canvas

https://canvanizer.com/new/business-model-canvas